Norske musikkoppdagelser 4: Mektig punk rock fra Finnmark!

Hei igjen alle sammen! Håper påskeferiene har vært fin for dere. Jeg hadde det i hvert fall kjempefint, syns jeg – og som en liten interessant ting fikk jeg faktisk påskeegg for aller siste gang. Jeg begynner jo å bli voksen, vettu, og samtidig som det kanskje ikke passer helt inn at jeg får påskeegg fra min alder av, så er det jo også dette med at jeg ikke er like glad i godteri som før, og da har konseptet for min del på en måte utspilt sin rolle. Jeg har pleid å få med en dvd i tillegg til godteriet, da, så det var ikke alltid bare godteri. Forskjellig potetgull var det og brus og sjokolade og.. ja.. men.. nok om meg! Jeg skal introdusere dere for noe norsk musikk som dere sikkert ikke har hørt om før. Det er det jeg skal, og det er nok derfor du leser dette.
Haha, så here we go!

Neste band kaller seg Cyaneed. De er et band fra Finnmark (Alta) som har holdt på siden 2004 med tre CD-utgivelser bak seg, den siste ifra 2010 (Dr. Daniel). Med ganske lang sceneerfaring bak seg med turnéer og konserter både her til lands, og også i Sverige, Russland og England ser det ut til at de har alt klart for å gjøre seg store. I 2010 flyttet de faktisk inn til Oslo for å ”komme nærmere viktige aktører i musikkmiljøet i Norge”. Cyaneed ser ut til å skape musikk mest innenfor sjangrene rock og punk, og hadde alle låtene deres blitt sunget på engelsk tror jeg de hadde hatt sterkere suksess. Men da hadde nok mye av den norske sjarmen deres forsvunnet en del, naturligvis – og det er jo nettopp fordi de synger på norsk at i hvert fall jeg merker at jeg blir ekstra gira.

Vitorino har en energi som virkelig utsondrer essensen av punk og rock. Den er kraftig aktiverende og krever mye oppmerksomhet. Og måten de har valgt å bygge seg opp til refrenget er helt fantastisk! Denne "ah-ah-ah-ah-"sekvensen skaper en nesten trolsk stemning hvor alt vibrerer på maksimal styrke for å fortelle oss at det snart skal tordne noe i inn i granskauen. Og det gjør det også. Refrenget skuffer virkelig ikke, og all energien som har blitt bygget opp blir sparket, slått og hamret løs gjennom stemmen til Hanna. Hun tar forresten veldig mye plass i låten, men dette er hun også utrolig dyktig til. Hun synger sterkt, bestemt og livsfarlig. Karakteren hennes er tydelig og mektig. Dette mannskoret som synger ”du er min bedrager” og sånt gir egentlig en kunstig følelse av at det er kjempemange kampklare folk i bakgrunnen som bare venter på hennes ordre. Jeg er usikker på hva teksten handler om, men det er en del grove, ærlige metaforer – og tvetydige forklaringer på forskjellige ting. Men samtidig ser jeg at det er ganske direkte og på et vis litt enkelt. Det er bare det at når hun synger det på en så.. sterk måte, så få jeg inntrykk av at det er kjempemye følelser i sving – og hundrevis av forskjellige grunner til hvorfor følelsene oppstod. Låta er uansett et sant mesterverk, og jeg nærmer meg at jeg kan bruke ordet ”elske” til å beskrive hva jeg føler for låten. Dette virker til å være farlig kompetent musikk, og det hadde virkelig ikke forundret meg om den hadde vunnet en form for pris – eller i det minste vært nummer 1 på VG-lista en god del uker. Veldig, VELDIG verdt å sjekke ut!

Gøyeste verslinje:

"La meg sove, inhalere pusten av en ny rus som aldri skader slik det livet som er nå.."


Sterkeste hook:

TAAA MIN KJÆÆRE SKAM!


Beste øyeblikk:

Hver gang Hanne roper ut alt hun har!