Finn ditt indre tyske dyriske instinkt! Grrrrrrrr! I need your flesh and blood!

Hallo igjen der! Jeg er litt sent ute med en ny låt til dere, og det må jeg bare beklage. Har lovt meg selv at jeg skal legge ut et nytt innlegg annenhver dag, og det er jeg fast bestemt på at jeg skal klare heretter. Jeg liker det jo! ;D Men det kan bli litt småvanskelig nå som jeg har så mye besøk for tiden. Ikke at det stopper meg, men det kan muligens sinke meg bittelitt av og til. Jeg har uansett massevis av låter på lager, da, så det er fortsatt god grunn til å følge med videre på siden! 

Og for i dag har jeg funnet frem en eletropop-rock låt til dere. Den fant jeg frem til for ca en måned siden. Da hørte jeg faktisk på den litt raskere versjonen som – når man hører originalen – skjønner at jo har blitt speeda opp. Uheldigvis ble jeg vant til denne versjonen, og nå som jeg har blitt så godt vant til den blir det litt tuklete å fortelle dere om originalen. Ja, jeg liker også denne raske versjonen mye bedre, for det er liksom energien som gjør den så bra. Og nå syns jeg bare at den originale versjonen høres så tafatt ut, på et vis. Hvorfor kickær’n ikke ordentlig inn, liksom? Jeg tror uansett at jeg skal legge opp begge versjonene her, så dere kan få avgjøre selv.

Artisten kaller seg Annemie, og låten heter Animal instinct. Hm? Ganske matchende artist- og låttittel, hva?! ;D Hun var med i den tyske versjonen av idol 2009, hvor hun faktisk kom på tredje plass. Her ville hun ikke skrive kontrakt med produsenten av showet der, og signa seg heller til et annet plateselskap - trolig for å kunne få bestemme litt mer.


Dette er debut singelen hennes, og den syns jeg holder mål jeg! Teksten handler veldig mye om dette dyriske instinktet man får når man blir opphisset av en annen person etc. Man går helt ”vill”, liksom. Og dette understrekes av alle disse jungelske og dyriske lydene som kommer inn av og til. Trommene på starten åpner oss også opp for denne verdenen, og spesielt introen hvor hun først starter å synge - virker ganske krypende og jaktende. Men når jeg først tenker over det, så passer den raske versjonen bedre til konseptet enn denne ”trege”. Den har naturligvis mye mer energi i seg, men det blir et litt bedre dyrisk uttrykk av det, føler jeg. Ting skjer liksom fort når man angriper et bytte, eller når man merker at man bare har lyst til å kaste seg over denne heite personen av helt andre grunner.

Den er i hvert fall kjempecatchy, og selv om refrenget kan være litt vanskelig å huske i ettertid, kommer det liksom tilbake til deg så fort du setter det på igjen. Det er kanskje ganske naturlig, tenker jeg - men her kommer refrenget mye mer tilbake i energiseksjonen. Ikke no særlig i tekst og melodi. Dessuten kan man heller ikke danse så veldig mye til den, merker jeg. Den går enten for fort eller for sakte til det (avhengig av hvilken versjon du hører på), men inni deg danser du. Believe me.

Og det er jo litt gøy, da. Mental dancing, liksom. Nice!

Gøyeste verslinje:

"Let me surprise you, because I'm not civilized!"

Sterkeste hook:

"You driiive me wild in the deep of the niiight!"

Beste øyeblikk:

               Før refrenget kommer virker det nesten litt tregt, men når refrenget starter..

så har du nesten allerede fanget byttet ditt! RAWRRRR!

Den raske versjonen!

Den originale versjonen!

Stem gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)