I dag legger jeg frem enda en låtstil jeg ikke har fått tatt med i musikkbloggen min ennå. Og denne er egentlig litt spesiell, syns jeg! Låten har en varm sommerfølelse i stemning, men med et intellektuelt høstkaldt preg i teksten. Her har vi altså en duo bestående av Bree Sharp i vokal, og Don DiLego på produksjon. Han har skrevet en god del låter, og gitt ut flere album, og som på lik linje med Bree er en sanger/låtskriver. Hun ga i midlertidig ut sitt første album i 1999 og har vært litt rundt omkring (i Amerika) siden det. Drevet med konserter, lagd noen flere album etc. Det virker i hvert fall slik ut at hun ikke er så altfor kjent enda. Og med denne låten hadde hun og Don skapt frem et nytt band kalt Beautiful small machines.
De står oppført som en duo innen electropop, men jeg lurer nesten på om denne låten kan være litt mer electro-country på et vis? Kanskje, kanskje ikke. Kan vel kalle det indiepop electro-country? Det hørtes jo greit nok ut! Den ble i hvert fall lagt ut på youtube i juni 2009 – og har fått rundt 17 390 views siden gang. En ganske så skjult godbit, kan du si.
Robots in love høres ikke ut til å ha en så veldig komplisert produksjon. Ikke så masse dilldall og sånt. Den virker veldig åpen, konkret, enkel og klar. Jeg liker også robotdamestemmens introduksjon i låta. Den starter liksom opp dette underbyggende konseptet som også gjenspeiles i låttittelen og tekstens innhold. Det er faktisk en ganske godt skrevet tekst, om noe som ser ut til å være et one-night-stand eller en flørt over en kortere periode hvor jenta får litt mer følelser for gutten enn gutten får for jenta. Jeg lurer litt på det, for det fortelles om at de har kost seg fysisk sammen osv, og det aller først ser ut til at det er han som flykter fra henne når han faller for henne, fordi han ikke vil bli såra. Men mot slutten av låta ender det med at hun bare innser at han ikke mener det, men bare sier det for å komme ned i buksene hennes. Kanskje jeg tar feil, men refrenget handler uansett om at de bare er forelskede roboter; som kan tolkes (med resten av teksten) slik at de er to personer som har sex/elsker (liksom en handling mellom to personer som er glade i hverandre), men at dette altså er uekte, kortprodusert, og nesten mekanisk for henne når de har det kjempegodt lenge med hverandre for bare aldri å snakke sammen igjen. Jenta vil ha noe nært og ekte, og det er derfor hun sier ”I gotta run, run, run into something real.” Du vet, jeg pleier som regel ikke å fokusere så veldig mye på tekst, men jeg har i det siste halvåret begynt å innse hvor mye sterkere kvalitetsopplevelse man kan få av låten når teksten i tillegg treffer deg jævli godt eller når du synes at teksten også er kjempekjempegod. Nammm, sånt liker jeg!
Når det gjelder melodidelen av låta, så er dette helhetlig ganske søtt, lekent, glad, tilgjengelig og lett dansbart. Rett og slett ganske hyggelig å lytte på! ;D Spesielt refrenget fester seg ganske fort, og det kan godt bli sånn at du setter den på flere ganger etter hverandre.
*sukk* som jeg nettopp har begynt å gjøre igjen.. :)
Gøyeste verslinje:
"QotSA on the hi-fi, We were talking via wi-fi, So much Aqua Teen and sci-fi."
Sterkeste hook:
"Go, go, go, Cause I need to feel!"
Beste øyeblikk:
Når hun begynner å synge - like etter den nydelige instrumentale delen. (Og andre refreng!)
Stem gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar