tirsdag 17. august 2010

En låt for avslappede dager? Vær så god!

God natt alle sammen! Feeling tired? Ikke jeg egentlig, for her er den første låten "i en serie" av to som dere får fordi jeg var så mye borte denne siste uken. I suppose jeg kanskje skulle ha skrevet om denne låten på en søndag, tatt artistnavnet hennes i betraktning, men nå ble det altså ikke så moro som det.


Navnet er faktisk Sunday girl. Veldig fint, jeg liker det. Passer stilen, kler henne. Og for å sammenligne henne med noen dere kanskje kan gjenkjenne, så er den eneste jeg kommer på for øyeblikket – Ellie Goulding. Hun har den samme såre elegansen, men bevisste mykheten i stemmen som henne, og låten kunne faktisk heller ha blitt fremført av Ellie Goulding enn Sunday girl. Det er i hvert fall forestillingen jeg får av refrenget.


Dette er veldig urbant, på et vis. Ikke sjangeren, men følelsen den gir. Det virker egentlig som den type låt som, hvis man prøver å se musikken som et bilde, passer det godt å overføre det til en by – nærmere bestemt et leilighetskompleks. Hvor en ung kvinne bor for seg selv. Og så har hun lært seg å lage musikk uten hjelp, bare ved ren øvelse.. og jada, hun har massevis av viktige tanker, følelser, drømmer og interesser hun også.


Navnet er forresten Jade Williams. Hun er 21 år fra en liten by utenfor London, kalt Broxbourne. Her er en artikkel om henne hvor hun forklarer hvorfor hun kaller seg Sunday girl, og også litt om både låten og den musikalske fortiden hennes. Det virker faktisk som om hun hadde angst med å synge når hun var liten. Også hun som synger så fint? Alltid litt rart når en performer aldri turte å vise seg frem i barndommen. Eller en skuespiller som aldri turte å prate med folk og kanskje var sett på som den blyge nerden etc. Låten ble i hvert fall lagt ut på youtube nå i mars, og har siden da fått litt over 71 000 views.



Four floors er en electropop ballade. Både melankolsk, men også oppløftende. Låten vokser på deg, og det skjønner du egentlig også. Refrenget er langt, og det er en rolig, komfortabel avslutning i den. Dessuten er versene bygd slik at de hele tiden bygger seg opp til refrenget på en slik måte at du trenger å høre den i hvert fall to ganger før du kan reagere på det, og enda en gang til for å like det ordentlig nok. Og da finner du også ut at refrenget kan være magisk. Koselåt i leiligheten alene, denne. Mens man drikker en kopp kaffe latte, capuccino, mokka, kopp te eller varm melk. Kanskje også bare en brus ved siden av en avis eller tegneserie. Ja, faktisk en slik passende låt for en avslappet søndag.

 

Gøyeste verslinje:

"Never a reason was spoken between us, that gave us a reason - only goodbyes."


Sterkeste hook:


"Fouuuuur floooors apaart.."


Beste øyeblikk:


Avslutningen i refrenget med bj
ellene.


Sunday girl - Four floors



Stem her og si gjerne din mening om låten! :)

1 kommentar:

  1. Jeg glemte søren meg å legge ut linken til artikkelen om henne, jeg!

    Her er den:

    http://www.guardian.co.uk/music/2010/mar/28/sunday-girl-one-to-watch

    Beklager :)

    SvarSlett