Nexx is next! Mer hot dance/pop fra Sverige!

Da har jeg endelig fått bedre tid til å skrive flere låtinnlegg til dere med den aller beste musikken jeg har skaffet meg gjennom flere år med undersøkelser. I mellomtiden håper jeg virkelig at dere har sjekket ut facebook-pagen til Farge!pop! etter ny musikk, for jeg pleier som regel å legge ut noe nytt der hver eneste dag. Det jeg personlig liker aller, aller best det skriver jeg om her inne, mens alle andre låtoppdagelser poster jeg inn på pagen. De fleste av dem er også verdt å sjekke ut.. definitivt!

Neste – og forhåpentligvis – ukjente gruppe jeg vil introdusere for dere, kaller seg Nexx. De er opprinnelig svenske, og bidrar til å gjøre verden et bedre sted med dance/popmusikk! I følge hjemmesiden deres (trykk for link) startet grunnarbeidet med Nexx helt tilbake i 2001, men de kom liksom ikke ordentlig i gang før i 2004-2005, da de fant den kvinnelige hovedvokalisten i deres liv. Fra og med 2006 og frem til hva som ser ut til å være 2010 – så skrev de låter og turnerte i Sverige, Finland og Latvia. Ved hjelp av gode produsenter (som har samarbeidet med blant annet September, Alcazar og Danii Minogue) ble hitlåtene Paralyzed og Synchronize lips til. Og jepp! Det er dem du skal få høre nå! Og de låtene der er forresten med på debutalbumet deres som helt sikkert er selve grunnen til at Nexx har mottatt prisen ”The debut of the year” i Romania. Stort? Ja, jeg syns i grunn det.

Av de to låtene som er nevnt, tror jeg at det var Synchronize lips som kom først. Den ser ut til å ha vært nummer 3 på de svenske hitlistene i dancekategorien – og i følge biografien på hjemmesiden deres står det at begge låtene har gjort det ganske bra i Øst-europa. Top of the charts, faktisk. Synchronize lipz er uansett den mest flørtete av dem. Versene er elegante, refrenget fengende – og så er det verdt å lytte ekstra godt til disse småintime ekkoene som følger ordet lips. Teksten er beskrivende, veiledende og sexy, mens produksjonen er veldig lite masete; hvor bassen er god og resten akkurat enkelt nok til å fremheve stemmen hennes og de småerotiske linjene. Musikkvideoen følger også samme linjer, og det er mørkt i rommet de synger og fremfører i – som kanskje skal gi effekten av at vi alle er i samme rom. Dessuten er der veldig mange nærbilder (ikke minst fokus på leppene deres!), som igjen forsterker den intime følelsen. Men misforstå meg rett. Jeg får mest lyst til bare å danse til låten. For all del.. såpass mye kraft har den i seg! ;D

Jeg liker egentlig begge låtene like godt, men Paralyzed tok det kortere tid å like. Den sank raskere inn og ga sterkere inntrykk, på et vis. Jeg tror det har med introen å gjøre. Istedenfor å bygge seg opp til et klimaks, blir vi møtt med klimakset nesten med en gang. Dessuten er jeg utrolig svak for Oh-oh-oh-sekvenser. Og Paralyzed har en skikkelig catchy sånn en! Her gjør også produksjonen seg mer gjeldende og oppmerksomhetskrevende, men på en positiv måte. Det skaper liv, energi og trang til å bli med på dansen. Det er dessuten en kontrast mellom hvordan vers og refreng lever seg i låten, som gjør refrenget enda deiligere å få høre. Mennene i bandet er med i større grad, også. Det er bare positivt. Legger du forresten merke til at musikkvideoen danser med musikken? Liksom ikke nødvendigvis menneskene, men selve videoen danser med musikken. Det er veldig interessant!