Neste, nye artist heter Anna Leddra-Chapman, og er fra Essex i England. Hun begynte å spille gitar som 12-åring, og startet allerede da å skrive sine egne låter. Hun spiller faktisk nå også både piano, keyboard og fløyte! Imponerende. Og etter at hun begynte å legge ut egne låter på myspace og på sin egen hjemmeside, tok det ikke lang tid før hun ble funnet av nysgjerrige nøkkelpersoner innenfor musikkbransjen. Dermed begynte hun å samarbeide med diverse produsenter/andre låtskrivere, og så bar det inn i studio for å skape og produsere låter til et endelig debut album (navngitt Telling tales), hvorav hennes første singel skal presenteres i dette innlegget.
Story, som låta heter – er veldig, veldig søt, elegant og sommerlig! Anna fremfører den perfekt med sin nydelige stemme, og låta har hele tiden en slik fornøyelig flyt i seg. Den stopper seg opp litt (virker noe treg) i oppbygningen til refrenget, men med en gang refrenget kommer inn, er det som en frisk, sval bris akkurat når man i varmen mest trenger det.
Og stemningen setter meg tilbake til rundt middelalderstider og sånt. Litt til et formidabelt, engelsk selskap ved det kongelige slott, med et nøye utvalgt adelige hoffmedlemmer. Mhm, Story passer også til en hvilken som helst kjærlighetskomedie, og har samtidig en veldig jordnær glad/lei seg-kontrast.
På en annen side er uttrykket i musikken på et vis noe for snilt, hverdagslig og faktisk ganske uengasjerende. Altså, at det er ikke spesielt mye som griper og tar tak i oss ved musikken. Slik sett oppleves den som bakgrunnsmusikk alle kan like, og på så måte kan man lure litt på om den kanskje ikke tipper over i beskrivelsen ”anonym”. Men vil jeg ikke helt gå der enda. Den bikker kanskje noe over, men det er aldri fare for at den blir det. Stemmen hennes er altfor delikat og interessant. Og soundet er hyggelig og lettfengelig nok til å fanges opp av den musikkelskende kilden inni oss.
Forresten. På Platekompaniet.no – hvor dere kan få kjøpt denne låten her – står musikken hennes oppført som ”folk”. Jeg vet ikke helt hvor enig jeg er i det, for jeg føler at det mangler litt for mye til å klassifisere det som folk. Da tenker jeg liksom feler, celloer, vaskebrett, munnspill og trefløyter osv, og så får jeg virkelig ikke den folkete vibben der. Men jeg inngår et kompromiss og setter det opp som folkepop. For det tror jeg kan fungere! Kjempekoselig er det, i hvert fall! ;D
Musikkvideoen ble lagt ut på youtube den 25 september 2009, og har siden da fått nesten 45 tusen views. Det er absolutt nok til at man trygt kan kalle dette for en gjemt perle, og er definitivt en låtoppdagelse for de aller, aller fleste. Nam! Sier vi til det! :)
Gøyeste verslinje:
"Those delicate shoes used to walk you straight to the moon"
Sterkeste hook:
And he/she'll tryyyy too!
Beste øyeblikk:
All instrumenteringen!
Hva synes du? :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar