Magisk, dansk electropop i verdensklasse!

Dette har vært en av mine favorittlåter denne siste uken. Jeg har hørt kjempemange ganger på den, danset til den, sunget med, og elsket vært eneste sekund høyttalerne mine har velsignet meg med danske Oh land sin nye single Sun of a gun. Den. Er. Helt. Fantastisk!



 Og kvinnen bak Oh land heter Nanna Øland Fabricius. Hun har en fortid som ballettdanser, men ble tvunget til å slutte etter en skade i ryggen. Dermed begynte hun å utvikle seg innenfor musikken, noe hun virkelig ønsket å fortsette med selv etter å ha blitt bra igjen. Og I 2008 kom hun ut med debut albumet Fauna. Men det ser ut til at det er nå hun virkelig kan slå igjennom på ordentlig. Store deler av bloggerverdenen skriver om henne, og flere nøkkelpersoner innen musikkindustri og musikkjournalistikk mener at hun kommer til å bli stor, eller i hvert fall mye større fremover nå. Nanna har teft for dette, og virker klar og kompetent på alle områder for slik suksess. Hun programmerer sine egne beats, og spiller både piano, gitar og fiolin, så vel som produserer det meste av musikken sin selv. Enn nå har den nye EP-en hennes kommet ut (for rundt en måned siden), og hovedsinglen til denne er Sun of a gun.

*puste inn* - Sånn som jeg veldig opplever denne musikken, er det bare å forberede seg og sånt, for jeg har ganske mye jeg ønsker å si om denne låta her! *puste ut*

Sun of a gun har kanskje årets beste intro hvor vi fra aller første beat blir trukket inn i en helt ny, egen, musikalsk verden. Det bruser oppover av mystisk, øyeblikkelig, fengende energi omkranset av en nesten trollisk og magisk vokal som gir fengslende, frisk gjenklang. Særdeles godt kommer dette frem etter hvert som låta utvikler seg fremover, hvor Nanna eksperimenterer seg med stemmen sin og bruker forskjellige vokalteknikker til å gi et variert, spennende og lekent lydbilde. Hun puster, peser/stønner både lyst og mørkt, høyt og lavt, for deretter å krydre det hele med deilige knips og herlige bjeller. Det er rytmer som flyr rundt omkring. Det er stemningsfullt, overdådig, symfonisk, stumpende. Det inspirerer til bevegelse og kreativitet, og har hele tiden en slik en spennende essens ved seg, samtidig som den innehar en veldig nordisk, mørk, quirky fusjon av lykkelig, absorberende karisma. Karakteristikken til Sun of a gun er også futuristisk, på et vis – men jeg opplever den egentlig som en type høstlåt. En god høstlåt. Ja, definitivt. Den gir meg en slik en ”rett-før-det-blir-mørkt-så-skal-vi-danse-blant-løvet-sammen-og-kaste-det-rundt-oss-i-en-piruett-av-euforie”- opplevelse. Og den opplevelsen der er det ikke mange av, kan du si.



Tekstmessig synger hun om å falle ut av kjærlighet til noen, som liksom på et eller annet vis har skuffet deg, eller gjort deg noe negativt/slemt. Hun kaller solen for en metafor for et kjærlighetsforhold hvor vi roterer rundt den, og er avhengige av den. Men på samme tid er den et symbol på fare, og noe vi trenger å beskytte oss mot. Og noen ganger kan det bli til at man sier ”just stay down sun, I’ve had enough, I wanna live in darkness.” Rett og slett er denne låten en perfekt måte å ta igjen på, uten at de tror at du vil kverke dem.

Musikkvideoen er også ganske så fantastisk. Du ser et snødekket område med lyspærer som gløder etter rytmen, og du ser Nanna vise oss sin artistiske kjærlighet til dans. Videoen er et tematisk, visuelt og scinematisk kompliment til selve låta, og utgjør grunnlaget for adjektiver som elegant, talentfull, delikat og vakker.




Gøyeste verslinje:

"Too much of your light make me blind."


Sterkeste hook:

Youuu goo down, down, down!


Beste øyeblikk:

Introen. Rytmene. Versene. Refrenget.




Gå her for musikkvideoen, NÅ! :)

http://www.youtube.com/watch?v=ohB8e5TtCtA&feature=player_embedded