torsdag 18. november 2010

Enda en pop/RnB artist? Det kan vi jo like! :)


Neste artist heter Kristinia DeBarge. En 20 år gammel jente født og oppvokst i California med røtter ifra Italia, Mexico og Tyskland. Faren hennes er artist selv, og har vært medlem av et velkjent band også kalt DeBarge, som spilte både RnB, pop, funk og senere gospel. De har hatt stor innvirkning på populariteten til Motown sjangren og Motown plateselskap, som kort sagt har hatt mye å si for introduksjonen/inntoget av mørkhudete artister i USA.


Derfor kan det ha vært den lette tilgangen til plass innenfor musikkindustrien + musikalsk familie-fenomenet som har utviklet Kristinia frem for en musikkarriere. Vel, det og lidenskap og hardt arbeid, så klart. Hun har i hvert fall gitt ut ett album til nå, som kom ut i 2009 og het Exposed. Den første singlen fra det albumet – Goodbye – en litt tyggegummimarsjerende RnB/pop låt som også er den låta hennes med størst suksess hittil; topp 15 i USA og Canada, samt nummer 16 i Australia og 26 i Sverige. Jeg viser dere den her, jeg. Den er jo tross alt artig :)




Men det er to andre låter av henne som jeg liker enda, enda bedre. Og som burde ha hatt minst like stor suksess som Goodbye. Og det er blant annet Sabotage, som ikke har vært på noen nevneverdig plassering i noen hitlister noe sted. Og jo da, Goodbye er mer fengende gjennom hele, men Sabotage har et sterkere refreng, og hook som er lettere å få på hjernen. Sjekk den ut her! :)


Og så har vi den låta jeg liker aller, aller best. Speak up. Som.. ja.. aah! Den er på et vis like sterk som Impossible av Shontelle, og har lidenskapen til Even angels av Fantasia, mens den også minner meg om Christina MillianUs against the world. Tre veldig gode RnB låter med store refreng. Speak up er nesten på samme nivå, mener jeg, og har et helt fantastisk refreng. Hun synger om at hun ønsker (mest sannsynlig) at gutten skal ”speak up”, og ønsket hennes virker definitivt til å bli trykket frem bak ordene der. Utenom refrenget er det ikke så veldig mye annet å si om låta. Vers, oppbygging og bridge er standard og helt greit. Men det refrenget der, altså. Wow.. very, very good!

1 kommentar: