Random låtoppdagelse!

Neste låt er en låt jeg fant relativt random på et av mine låtsøksutflukter rundt inne i det magiske landskapet kalt youtube. S-key (kallenavnet på produsenten) med Nitro love la jeg på den tiden (juli 2009) merke til at var tagget som en Rihanna låt for en periode. Det er av og til blitt litt gimmick i det å skrive foreksempel ”RIHANNA – **låttittel* NEW DEMO 2009!!!” eller ”HOT RnB, **låttittel* NEW DEMO RIHANNA 2009!!!” (ja, og like useriøst skrevet hver gang) etc etc. på låter som ikke har noen sammenheng med valgte artist i det hele tatt, annet enn at låtas stil pleier å være i noenlunde samme sjanger. Et annet eksempel er et hvor Silly boy ble flagget som en demolåt til et samarbeid mellom Rihanna og Lady Gaga. Dette er et fattig, barnslig triks for oppmerksomhet rundt låta som, som regel blir fjernet fra youtube straks noen melder ifra, eller plateselskapet finner ut av det selv (lurer på om de har en fast ansatt som søker etter slik på nettet, jeg? Noen plateselskaper er jo så sykt opptatte av å holde på copyrighten at det grenser til det latterlige.)

Anyway, Nitro love har jeg funnet ut av at er en generell demo fra et ”Urban entertainment company” lokalisert i enten Paris eller Miami beach (eller begge deler?) som driver med musikkinnspilling, musikkutgivelser, artist management, tv- og filmproduksjon, markedsføring etc.. som et slags plateselskap.

Og om låta noen gang kommer til å bli omfavnet og tatt i bruk av en stor artist, er imidlertid usikkert/noe jeg ikke vet.. men det jeg definitivt vet er at låta – selv om den på langt nær holder Rihanna-kvalitet – faktisk ikke burde være så altfor langt ifra å kunne gjøre en slags hit (topp 50 eller noe) om noe sånt noen gang kom til å skje (med den riktige artisten så klart). Låta pirrer oss i starten, og er fengende på den riktige måten helt fra første refreng med klare beats. Vokalene endres underveis også, og det gjør den enda mer artig. Refrenget er kanskje sånn semi-repeterende, men enkelheten holder akkurat. (Man kan til og med få "my nitro love!" på hjernen senere.) Men jo, Nitro love har en ukomplisert og minimalistisk, grenser-til-svak produksjon, og damen som synger har ikke personlighet what so ever. Men med na-na-na-delen og bridgen, som begge er passende interessante og stilige, så holder man ut ganske greit.

Og følelsen etterpå oppsummeres kort og konsist med ”Ja, jeg likte den, jeg! Ikke en jævli bra låt, liksom.. men jeg likte den!”