Ny sjanger: Teaterpop!

Det er alltid spennende når jeg oppdager en ny sjanger/låtstil, som er annerledes fra alt annet jeg har hørt tidligere i mitt liv. Noe som kanskje/sikkert har påvirkning fra annen type musikk, men som helhetlig er noe helt, helt eget og nytt. Bare tenk deg det. Her har jeg levd i 20 år og ennå ikke hørt noe sånt som dette her! Men det er bare helt fantastisk at musikk fortsatt kan overraske! Absolutt.. og Emma Dean er en slik singer/songwriter som produserer noe jeg vil sette inn i kategorien teaterpop.

Hun er fra Australia, og har tydeligvis drevet med teater og musikk siden hun var liten jente. I 2003-2006 spilte hun fiolin og piano (og backing vocals) som medlem av bandet til Kate Miller-Heidke - en annen, dog mye mer kjent artist fra samme land. Det er mulig jeg kommer til å skrive om henne også, for hun har mye bra musikk! Men Emma Dean forlot dette bandet for å fokusere på sin egen solokarriere, og har siden den gang utgitt et par EP-er og én single, samt ett album. Nå er hun aktuell med et nytt album kalt ”Dr. Dream and the imaginary pop-cabaret”. Hvor du finner denne låten jeg veldig gjerne vil vise dere. Det anbefales at dere ser igjennom hele musikkvideoen også, forresten.

Men ja! Låta heter Sincerely fearful. Hvorav du i introen fort skjønner at låta blir ganske teatralsk. Den er veldig øyeblikkelig, da, og treffer der den skal, veldig fort. Kan vel også si at den har en ganske tydelig karakteristikk. Emma Dean synger deretter med en god stemme som matcher både den smågærne holdningen og konseptet hun har laget for oss. Dette er liksom fengende på sin egen måte, kan du si, og det er av og til mer et show enn en låt. Den passer på et vis aller best med medfølgende skuespillere som fremfører noe som har med låta å gjøre. Liksom for å få optimal opplevelse av hva dette handler om. Men allikevel fungerer den fint som en enkeltstående låt, og man får lett noen deler av den kvernende inne i hjernen, for det er mange forskjellige hooks her, hele tiden, overalt. Her gir hun oss i tilegg rom for å skjønne handlingen gjennom å bryte flyten i låta ved å synge ”I just can’t live without it, I just can’t live without it”. Som absolutt også adder en spent, teatralsk dramatikk til låta.

Sincerely fearful er faktisk utrolig festlig, kløktig og morsom, med en ordentlig sirkus/karneval-twist. Emma fremfører også låta ganske godt i musikkvideoen, hvor vi får servert artige tegneseriebobler og slemme ninjaer. Veldig morsomt. Tematikken er relativt selvforklarende; den handler om Emma Deans egne frykter (som fortalt i starten på videoen), og måten dette blir presentert på er mye av det som gjør hele greia for meg her, og jeg har smilt hver gang jeg har sett den. Just priceless!