tirsdag 29. mars 2011

Veldig positiv popmusikk!

Neste ukjente artist kommer overraskende nok også fra Sverige. Navnet hennes er Alice Svensson og er opprinnelig fra Vietnam før hun ble adoptert i en alder av ti måneder. Det som er litt morsomt, rent geografisk sett, er at hun siden 2007 har studert musikk i samme by som The Sound of Arrows er fra. Gävle. Det er alltid litt interessant det med at musikere og artister kommer fra akkurat samme by. Musikalsk sett holder vi oss fortsatt innenfor popens verden. Ja, i en annen del av den, i hvert fall.



Alice sin musikkarriere startet da hun ble med i den svenske versjonen av Idol tilbake i 2008. Der kom hun på en god andreplass, og benyttet sjansen det nasjonale programmet ga henne til å utvikle seg som artist. Hun fikk platekontrakt i 2009, hvor hun det samme året utga debut singlen Lady Luck. Dette er den første av to låter jeg gjerne vil presentere for deg.

Lady Luck er en herlig soul pop-låt med en lett, entusiastisk og glad rytme og flyt som gir meg sterk lyst til å klappe mens jeg småtripper bortover. Den gir meg en følelse av at jeg er heldig, og dette med en sånn frisk flaks-feeling gjør at jeg liker den enda bedre. Dette er veldig fengende! Alice sin stemme blir også løftet ganske godt frem av låtens natur. Og hva slags musikkvideo jeg kunne tenkt meg at hadde passet best til Lady Luck hadde vært en quirky musikkvideo med dans ute i gatene en solskinnsdag. Og fargerike klær på alle danserne. Masse, fargerike, morsomme klær. Hehe! :)





Et annet poeng. Jeg hører forresten på veldig mye musikk i uken, og kan på en vanlig uke høre på opptil 150-200 nye låter. Litt paradoksalt nok får jeg - på grunn at av at jeg har et så omfangsrikt system for å lytte til ukjent musikk og for å holde meg grundig oppdatert på denne musikkverden – mindre tid til å skrive låtinnlegg om de artistene og de låtene jeg liker aller best her inne i musikkbloggen. Men jeg poster stadig opp ny musikk inne på Facebook-pagen, og for øyeblikket har jeg ca 135 låter klare til å legges ut der og sånt. Så igjen vil jeg anbefale deg om å ”like” pagen. Det er 100 % verdt det! Veldig, veldig garantert. Men jo ja! Poenget med å si dette var også det at Lady Luck faktisk har en litt særegen stil. Det er sjelden jeg hører denne typen låter, og det bør absolutt anerkjennes. En artist jeg kan sammenligne henne mest med er vel Pauline. Om du verken husker eller kjenner henne igjen, så linker jeg nå til låten hennes Give me a call og Red carpet, så skjønner du kanskje litt hvorfor jeg valgte å sammenligne med nettopp henne. Kanskje ikke så mye når det gjelder Red carpet, men i Give me a call hører man at likheten fester seg ved at de begge har implementert soulmusikken i låtene sine. Nå! Sjekk ut Lady Luck!




Neste låt heter I wanna live. Her har hun gått bort fra særpreget ved soulen og dedikert all plass til skapelsen av en stor dance pop-låt med et sterkt livsønske. Begge låtene hennes starter for øvrig med samme teknikk; Vi blir skutt inn i refrenget med slagkraft som gir øyeblikkelig inntrykk og som raskt fanger oss inn i låtens verden. Det er en ganske så smakfull teknikk om den brukes riktig, som her. Ikke at det er så vanskelig å feile, muligens, men i I wanna live bygger hun videre på kraften og gjør oss avhengig av den. Det er lyspunktet til låten, og jeg elsker det. Jeg får så ufattelig lyst til å slå armene ut og kjenne frihetens vind over hele kroppen der jeg står oppe på en stor klippe eller et majestetisk fjell og ser utover hele verden. Den verden der det ikke finnes noen begrensninger. Den verden hvor jeg kan leve akkurat sånn som jeg vil.




Låten er uansett ganske så tidsriktig, og når singlen blir ordentlig markedsført tror jeg at den kan nå langt. Spesielt siden låten vokser på deg. Veldig. Og når den også har langvarig personlig lyttetid. Veldig, veldig langvarig personlig lyttetid. Nam!

1 kommentar: