Da er det igjen tid for Ukens topp 10! Og igjen er det massevis av artister og musikk som fortjener oppmerksomhet! Enn for dere som ser dette innslaget for aller første gang så kan jeg fortelle dere at dette er et ukentlig prosjekt som jeg kommer til å poste hver eneste lørdag. Det var i utgangspunktet ment å være på fredager, men det tar så lang tid å skrive den opp, så jeg bruker fredagskvelden til det, og heller legger ut hele listen på lørdag.
Og denne Topp 10-listen inneholder låter fra 2009/2010 som:
1. Du burde ha hørt til nå.
2. Du burde sjekke ut nå med en eneste gang!
3. Er litt ukjente perler fra verdens omfattende hav av låter.
I tillegg! Vil denne viktige listen inneholde låter/nye singler fra mer populære, kjente artister – som har kommet ut den siste tiden eller denne siste uken. Dette er en fin mulighet til å holde seg oppdatert på noen av de viktigste utgivelsene der ute, og Topp-10 listen er nok hver eneste uke gull verdt å få med seg om du liker å følge med på musikkbildet, samtidig som du faktisk kan oppdage mange, gode, nye låter! Og der ligger essensen i hva Farge!pop! ønsker å tilby deg :)
Låt nummer 1
Hey Monday - I don't wanna dance
Og aller første låt ut nå sparker oss skikkelig i gang! Vi har her en pop punk trio fra Florida som har vært aktive siden 2008, og dere største singel er vel Homecoming, som har fått over 2 millioner views på youtube, og som har vært på hitlistene i både Australia og i Japan. Deres oppfølgersingel et år etter i 2009 ble How you love me now, som endelig brakte dem inn på hitlistene i deres eget hjemland. Der den ble nummer 37 som sitt beste. Men.. jeg har en liten magefølelse på at denne tredje og nyeste singelen deres vil overvinne begge disse to andre singlene. Jeg har selvfølgelig hørt på de andre to, og mener selv at dette blir deres sterkeste singel til nå. Det er i hvert fall den låta som kan appellere til flere enn de andre to singlene. Denne er den mest poppete av dem, mest fengende – og sånt åpner som regel opp for flere fans. De har et sterkt hook i ”I don’t wanna dance!” og klappesekvensen er en skikkelig ”bli-med-a-folkens!”- oppfordring. Kjempegøy.
Musikkvideoen er egentlig ikke så veldig spennende, men det er nok kanskje bare nok med bandet og vokalisten i spissen, som danser og viser med kropp og ansikt hvordan låta best kan nytes. Og det er ved å feste! *synger med for full hals*
Rasmus Seebach - Natteravn
Denne låten kjenner nok mange av dere til, allerede. For Rasmus Seebach har jo begynt å bli mer kjent i de andre skandinaviske landene enn hjemlandet sitt Danmark. Der har han vært mye på topp i hitlistene det siste året, og med denne singelen her har han til og med klart å komme seg på topp 5 i de svenske hitlistene. Og det med god grunn, for dette er en veldig stor pop dance-låt. Litt unik, men også veldig dansk, føler jeg. Det er som om han er den mannlige versjonen av Medina. Og det som definitivt er det aller, aller beste ved låta.. er selvfølgelig repetisjonen av ”jeg kalder på dig… jeg kalder på dig!” Noe som både gjør at den vokser på deg, og som gir den enda lengre varighet. Deilig.
Musikkvideoen passer også med stemningen i låta. Det føles nattlig ut, det føles litt ensomt ut, og det føles ventende og håpefullt ut, samtidig som usikkerheten lurer rundt ethvert hjørne. Godkjent!
Låt nummer 3
Alex Velea - Don't say it's over
Hehe, dette er egentlig et veldig random låtvalg for meg. Men jeg måtte nesten bare ta den med på et eller annet tidspunkt! Alex Velea er en populær artist i hjemlandet Romania, og har her med denne låten fått over 2 millioner views. Jeg vil gå dit hen som å si at den er en av mine ”guilty pleasures”, for den er ikke spesielt appellerende på no vis. Det er egentlig ganske wannabe pop, syns jeg. Han synger ikke spesielt fint, han har dårlig uttalelse, teksten er skikkelig teit, han er heller ikke spesielt sjarmerende og musikkvideoen er amatørmessig utført. Men hvorfor liker jeg det allikevel, da? Jo, nettopp fordi han selv virkelig synes at han har den største sommerhiten for i år. Og fordi de danser så over the top maskulint at det blir stilig.. og så må vi selvfølgelig ikke glemme dette ”oh-oh oh-oh oh-oooh-oh! Oh-oh oh-oh oh-oooh-oh!” Det er så.. det er så.. man blir så.. MED! *synger og danser som bare søren!*..
Låt nummer 4
Girlicious - Maniac
Her har vi enda en sånn type låt med et konsept som er tatt helt ut på alle plan. Det elsker jeg, for da er det et så ufattelig godt utført arbeid. Det er fascinerende, kult, spennende.. og så pleier alt bare å være helt perfekt. Og det er så deilig.
Maniac er den andre singelen til det andre albumet til jentegruppa Girlicious fra USA, som er signa til Universal Music Canada. De har blitt sammenlignet som Amerikas svar på Sugababes. Men dette er noe råere enn som så. Mer energisk og enda mer electropop/dance pop-preget. Veldig digg, uansett. Og det er fordi det er så ufattelig fengende. Helt utrolig! For.. når det bygger seg opp til refrenget er det fengende. I refrenget er det fengende, når de synger ”lock me up, lock me up, lock me up-up-up” er det definitivt fengende.. og skikkelig fengende er det I HVERT FALL.. når de synger ”oh-ooh-oh-ooh oh-ooh-oh-oho!” Fy faen så poppete det er. Og fy faen så fantastisk! *elsker* Det er bare så sporty og energisk. Så crazy, så selvsikkert og kraftfylt. Så digg. *koser meg*.
Noe jeg også gjør med musikkvideoen. Der er konseptet. De er i bur på starten. De synger og danser inne i et mentalsykehus. De er gærne pasienter. Og alt de synger om speiles i hva som skjer der. God redigering, spenstig koreografi. Videoen er altså like fengende som låta og alt bare smeltes inn til ett helt farlig konsept. Nice, og så ser de jo ganske deilige ut.. gjør de ikke det? *smiler lurt*
Låt nummer 5
Joe Brooks - Superman
Neste artist er britiske Joe Brooks. Han er en relativt ny artist som for aller første gang i år kommer ut med sin egen singel signert på et større plateselskap. Singelen heter da Superman, og musikkvideoen til den ble lagt ut på youtube tidlig i Juli. Den har allerede over 2 millioner views, så jeg regner med at det har blitt en hit, ja.
Stilen hans er sommerlig gitarpop, og dette er noe vi kan kjenne igjen i hos foreksempel Billionare av Travie McCoy og Bruno Mars. Men her synger han om noe litt annet, og i Superman er det mer melodien som fenger, og ikke så mye teksten. Den er for det meste bare sjarmerende, og Joe Brooks er en virkelig håpløs romantiker. I musikkvideoen tenker han tydeligvis kjempemye på en jente han liker, og etter hvert kler han på seg en type supermannkappe for liksom å fly utover fra taket. Enten til jenta, eller for å ta livet sitt? Svaret får du hvis du ser den. Og det burde du nok uansett, for låten er veldig fin! :)
Låt nummer 6
Fefe Dobson - Ghost
Og så har vi Fefe Dobson. En annen relativt ny sanger/låtskriver fra Canada som i år kommer ut med sin andre singel. Ghost har vært så høyt som på 14 plass i de canadiske hitlistene, og selv om musikkvideoen bare kom ut i juni i år, har den klart å få rundt 1 300 000 views.
Jeg blir like imponert hver gang jeg blir presentert slike tall, men pop rock har lenge vært helt utrolig populært i Canada, men spesielt i Amerika – hvor ganske mange av disse viewsa er fra. Og det er vel kanskje også vel fortjent, for det er en god pop rock låt.
Fefe Dobson synger - som veldig mange andre - om å bli dumpet. Og jeg liker at hun dukker opp mange forskjellige steder i musikkvideoen.. på forskjellige, rare, bisarre måter. Bare for å terge eksen. Og så liker jeg ansiktsuttrykket hennes. Det er veldig distinkt, såret, og sterkt. I tillegg har hun veldig stilig hårsveis, og så synger hun ganske bra. Jeg liker også at refrenget er så ”all over the place”. Det er liksom ikke noen fast struktur, med både korte og lange toner. Det er også en veldig ujevn struktur, som samtidig føles konstant. Avslutningen med ”just like a gho-gho-gho-ghost” er også skikkelig fengende. Nesten på samme måte som i Maniac, faktisk. Også måten hun synger ”what’s her naaaame, what’s she liiiiiike?” er liksom så utrolig hånende. Men i tillegg en veldig effektiv måte å gi inntrykk av at man er irritert på. Og det har hun jo all rett til å være, det! *grrrr*
Låt nummer 7
Shawn Desman - Shiver
Her har vi enda en canadisk artist. Shawn Desman har tydeligvis vært aktiv siden 2002, men har ikke før nå virkelig klart å lage noe som er hitlisteverdig. Shiver har til nå vært nummer 18 på hitlistene i Canada. Musikkvideoen ble lagt ut på youtube så tidlig som i april, og har siden da fått rundt 865 000 views, nesten alle i nettopp Canada.
Shiver kan forøvrig minne om Crawl av Chris Brown, men har nok ikke et like stort refreng. Det beste ved den er Shiver-frekvensen, mens resten egentlig ”bare” er standard. Musikkvideoen er veldig mye basert på koreografien, som bare i seg selv er veldig underholdende. Låta handler om at han liker en jente, og det er også ganske tydelig, men det at alle sammen har svarte klær på seg får meg til å undre om det egentlig er en underliggende tanke bak denne følelsen han har. Svart pleier som regel å symbolisere noe mørkt, trist og vondt. Så kan det hende at han egentlig har det vondt? At jenta egentlig ikke kan eller vil være sammen med han? Eller er det bare et jævlig dårlig fargevalg? Uansett er all koreografien veldig passende i forhold til rytmen, flyten, melodien og faktisk også instrumentene hvor de foreksempel later som om de spiller på et strykeinstrument. Jeg liker all dansingen veldig godt jeg, spesielt sluttkoreografien, men de kunne kanskje ha fortalt oss mer av budskapet gjennom musikkvideoen, og/eller brukt flere rom av huset og tatt andre fasiliteter/ting i bruk for å gjøre alt mer helhetlig.
Låt nummer 8 & 9
Monrose - Like a lady
&
Monrose - This is me
Og nå skal jeg for første gang merge to låter inn i én låttekst blant Ukens Topp 10. De blir uansett å regne som to låter som begge er verdt å få med seg. Det er også ganske passende fordi låtene er fra samme gruppe. En jentegruppe fra Tyskland som absolutt kan sammenlignes med Sugababes og Girlicous. Det er jo selvfølgelig flere forskjeller blant alle sammen, men det er i hvert fall de nærmeste man kan sammenligne med sånn at du får et visst bilde av hva slags musikk dette kan være.
Monrose har vært aktive siden 2006, men det virker som om det er nå de virkelig slår igjennom. Det nyeste albumet deres Ladylike har vært på albumlistene i hjemlandet Tyskland, Østerrike og Sveits. Det blir i så fall på flere måter som om de er midt-europas egne jentepopgruppe. Og deres første singel fra dette albumet har gjort det kjempebra i alle ovennevnte land. Rundt topp 10 hos samtlige.
Like a lady er en helt ålreit dance poplåt. Hooket ”treat me like a lady, like a boy should!” kan feste seg på hjernen, men resten av låta er overraskende nok ganske lett å glemme. Den er litt haltende, og vet liksom ikke helt hvor den skal gå. Så vidt fengende også, så ganske enkelt helt, helt ålreit. I musikkvideoen har de for øvrig en edgy klesstil, men den er ikke noe særlig provoserende eller spesielt interessant.
Og låta This is me er i en annen dimensjon, for den har på en måte flere lag i seg. Det starter vakkert og behagelig, og så blir den samtidig spicet opp med noen raske setninger, og så bygger den seg opp mye mer naturlig innover i refrenget, som kan virke som en grower. Teksten er dypere, noe lydbildet oppleves som også. De får vist tydeligere vokalprestasjoner i denne låta, og selv om det ikke er like lett å huske eller å kjenne igjen hooket + refrenget her, koser jeg meg betraktelig mer med den.
Låt nummer 10
Labrinth - Let the sun shine
Enn vet du hva? Ja, jeg har faktisk spart det beste til slutt.
For Labrinth er en veldig dyktig producer, artist og låtskriver. Han har skrevet låter med/for blant annet Professor Green, Pixie Lott og N-Dubz – var også med på låtarbeidet til Pass out og Frisk – begge disse singlene til Tinie Tempah, og arbeider nå med sitt eget studialbum som skal komme ut en gang mot slutten av sommeren. Denne førstesingelen hans blir gitt ut den 27 september.
Jeg liker kvalitetene ved denne låta her. Det er noe spesielt ved den, og så har den en sånn en god egenskap ved seg i at vi hele tiden tilføres positivitet. Refrenget med ”let the sun shine, let the sun shine!” er som skapt for regnværsdager. Eller bare en perfekt låt for deilige solskinnsdager når man virkelig nyter moder naturs varme nærvær.
Stilen i låta KAN sammenlignes med en mer soulpreget versjon av OneRepublics låter. Det er på flere måter en veldig stemningsfull, drømmende, ekte og svevende låt som absorberer all godhet og varme for deretter å utstråle det mot deg som lytter til den. En helt herlig låt som i tillegg til å vokse på deg, også har en veldig god holdbarhet. Det er kanskje teksten, men kanskje også det uanstrengende drivet i låta + hjerneklistreeffekten refrenget gir.
Musikkvideoen er første gang man ser den veldig imponerende. Det er noe ved enkeltheten som fremhever friheten ved det de danserne gjør. Alt handler om å let the sun shine.. og let it all go. Dessuten danser de jo veldig kult, da. Veldig nice! :)
Hva synes du om Ukens topp 10? ;D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar