lørdag 11. september 2010

Oppdatering! Anbefalinger! Ukens topp 10!


Da er det igjen tid for Ukens topp 10! Og igjen er det massevis av artister og musikk som fortjener oppmerksomhet! Men aller først skal jeg forklare og fortelle dere om hva dette innslaget egentlig er og inneholder :)

For dere som ser dette innslaget for aller første gang kan jeg fortelle at det ukentlige prosjektet startet i forrige uke etter en henvendelse fra Anabelle, hvor jeg ble inspirert til å skrive opp en ukentlig liste over låter som alle sammen absolutt burde få med seg.

Denne Topp 10-listen kommer til å inneholde låter fra 2009/2010 som:


1. Du burde ha hørt til nå.

2. Du burde sjekke ut nå med en eneste gang!
3. Er litt ukjente perler fra verdens omfattende hav av låter.

I tillegg! Vil denne viktige listen inneholde låter/nye singler fra mer populære, kjente artister – som har kommet ut den siste tiden eller denne siste uken. Dette er en fin mulighet til å holde seg oppdatert på noen av de viktigste utgivelsene der ute, og Topp-10 listen er nok hver eneste uke gull verdt å få med seg om du liker å følge med på musikkbildet, samtidig som du faktisk kan oppdage mange, gode, nye låter! Og der ligger essensen i hva Farge!pop! ønsker å tilby deg :)




Låt Nummer 1


Tinie Tempah feat. Eric Turner – Written in the stars


Og første låt ut er den tredje singelen til den britiske rapperen Tinie Tempah. Der de to foregående singlene var mer rap/elektroniske, og nesten litt ensformige – er denne en ufattelig frisk kontrast. Han viser en annen side av seg selv, og alt fungerer til det ytterste. Rappingen blander seg inn i bakgrunnen og fungerer som et perfekt akkompagnement til dette herlige refrenget som Eric Turner synger helt fabelaktig! Den beste delen må i hvert fall være starten av refrenget. Dette lidenskapelige ”OH!!!”. Og så fortsetter refrenget som et stjerneskudd. En hit, en hit, en hit ja!






Låt nummer 2



Olly Murs - Please don't let me go



Olly Murs kom på andre plass i den engelske utgaven av X-faktor, og har naturligvis fått seg platekontrakt! Han beviser hvorfor med en koselig liten sommerlåt med Jason Mraz-feeling. Debut singelen hans her har vært nummer 1 i Storbritannia og har gått opp til nummer 5 i Irland. Man liker nok låten bedre etter å ha hørt den et par ganger, men den er ganske lett fordøyelig, så stemningen er absolutt der fra starten av.

Men musikkvideoen hans er egentlig ganske ukreativ og kjedelig. Han går bare rundt i et selskap for rike snobber, og sikler etter en vakker dame. Litt dansing er det jo, og det er vel det eneste underholdende i den. Og jadda, det er faktisk fortsatt litt teit å gå rundt å synge helt for seg selv. Det har alltid sett så kleint og unaturlig ut i musikkvideoer når personen synger uten at det virker som om det er no musikk der. Og ingen reagerer heller, liksom. *snøfte*




PS: Noen dustemennesker har fjernet muligheten til å legge musikkvideoen hans inne på bloggen, så dere får nesten bare klikke dere inn på den herfra:

http://www.youtube.com/watch?v=L4iAYqqdOB0



Låt nummer 3



Selena Gomez and The scene - A year without rain




Populære artister indeed. Selena Gomez regner jeg med at de fleste av oss er kjent med, og det er nok ikke nødvendig med en mer omfattende introduksjon. Det jeg gjerne vil si, er at Selena Gomez har- i forhold til sine andre medartister fra disneyverdenen – sin egen litt mer modne musikalske stil. Naturally, Round & round og nå A year without rain topper nok ihvertfall alle de andre låtene fra Miley Curys, Vanessa hudgens, Emily Osment etc, for min del. Det virker nesten som om Selena ønsker å nå et litt bredere publikum, og det tror jeg faktisk at hun (med resten av bandet sitt vel og merke!) har klart å gjennomføre.


A year without rain
er nok den låten som mest beviser hva jeg har forklart. En fin dance pop låt med et langt og vakkert refreng omsvøpt i en myk vokal. Dette er det nok også fare for at vokser på deg. Kanskje du til og med finner ut at du liker den, til tross for at du i utgangspunktet holder deg unna ”slike artister”? You might be surprised :)






Låt nummer 4



The Hoosiers - Choices



For å være helt ærlig, så er nok dette den aller første låten jeg hører av The Hoosiers. De har tydeligvis vært veldig flinke siden de startet, og har dermed gjort det ganske godt på hitlistene i Storbritannia med alle singlene sine. Dette er deres femte singel totalt sett, og slik pop rock er definitivt noe vi kan kalle for godt arbeid. Versene er veldig bli-med-energiske, og får det til å krible i dansefoten. Nok til at man faktisk blir fysisk engasjert av musikken. Samtidig er refrenget ganske fengende og syngeverdig. *jeg blir lett med nå ass!* ”Stop giving me choiceeeeeees, stop giving me chooiceeeees”!!!!!

Men ja, veldig morsom, underholdende og spennende musikkvideo. Fra innspillingen av den teite reklamen bandet nekter å være med i, slik at den store, slemme bossen krever at undersåttene ”gets them” - til den uhyre uforutsigbare rømningen, til klimakset hvor alle sammen sloss helt klønete, ustrukturert og overdrevent demonstrativt. Men guri malla, kommer dem til å overleve, da? For den slutten der! :O *tar hendene sjokkert opp mot ansiktet og roper ”ÅNEI!”*







Låt nummer 5



Lissie - When I'm alone




Lissie er en forholdsvis ny artist. Hun lager folk country, og denne debut singelen hennes har kommet på hitlistene i Tyskland, Sveits og Storbritannia. Hennes neste singel Cuckoo (som du også kan sjekke ut om du vil) liker jeg ikke i det hele tatt. Men jeg liker denne her, for det er litt mer melodi å holde fast i. Dessuten er den mer strukturert og ”ordentlig”. Med seriøs, nesten alvorlige vers bygger på kontrasten i det mer lettfengelige refrenget. Sann countrystemning i all sin glans! Og her har vi nesten den samme effekten som "OH!!" Gir i Written in the stars. ”When I’m alone!” kickstarter refrenget og fanger inn oppmerksomheten vår.

Litt interessant det at hun i introen på musikkvideoen kun synger helt for seg selv, uten noe instrumentalt osv. Det kan nok kanskje tyde på at hun ønsker å understreke låttittelen.Videoen for øvrig skjer det ikke så mye på. Billig og fantasiløst. Men det viser engasjementet hun har til musikken, da. Og det er alltid et pluss!







Låt nummer 6



Ace of Base - All for you



What, er de tilbake?! Så bra! For etter alle disse hitlåtene deres fra All that she wants, C’est la vie og spesielt Life is a flower - så burde de jo definitivt ha noen ekstra godt poparmerte låter på lager!? Men det blir ikke helt slik. Forståelige nok har de kommet med noe som tilsvarer det litt mer moderne musikkbildet. Men allikevel gir de oss ikke den hitlåten vi skulle ønske, men snarere noe litt mer standard pop. Jeg skulle ønske at de kunne gi oss noe sommerlykkelig og friskt igjen, men får nok nøye med denne. Ikke at den er dårlig, for det er den ikke. Jeg liker den, jeg gjør det. Men elsker jeg den? Langt, langt ifra.

Noe annet som gjør at de fremstår som litt mer ”falmet”, er musikkvideoen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de har valgt å sette musikkvideoen i svart-hvitt. Det hadde nok vært bedre med farger, da det er mye nærbilder av bandmedlemmene. Så liksom for å gi det en litt mer naturlig (og mer komfortabel) look, så hadde det gjort seg å se hvordan de ”egentlig” ser ut. Ellers så har jeg ikke så veldig mye mer å si på musikkvideoen. Uengasjerende greier som det er.. *ser en annen vei*







Låt nummer 7



Torbjørn & Heflner feat. Thea – Best way



Jeg regner med at de fleste av dere er kjent med denne låten her. Dere er nok i hvert fall kjent med artistene! (Paradise-deltagere) Men om det er noen av dere som ikke har fått med seg denne låten allerede, så anbefaler jeg at dere sjekker den ut. I en artikkel i dagbladet –link- så beskriver duoen dette som RnB og Hip-hop. Refrenget er kjempefint, Thea synger godt, og man blir heller ikke lei av låta. Det blir rett og slett til at man synger med. Repetisjonen av ordene "best way" både understreker innholdet, og er med på å løfte låten oppover. Så til å være debut singelen deres så er dette relativt godt gjort! :)







Låt nummer 8



Sabrina Washington - OMG (oh my gosh)



Wooohooo! Min favorittsjanger! Dette er så kult, altså! Jeg elsker sånne låter som dette her. Med dødsfengende beats, selvsikre melodier. Eksperimentering, lek og moro. Ren popglede taken all the way. Nice!

Sabrina Washington begynner nå på sin solo-karriere etter å ha vært med i RnB-jentegruppa Mis-Teeq. På den tiden (tidlig 2000-tallet) ble de sagt å være Storbritannias svar på Destinys Child, og en annen av bandmedlemmen til Sabrina var faktisk Alesha Dixon.

OMG (oh my gosh) er ikke revolusjonerende, men definitivt god nok til å gjøre jobben sin. Den er veldig fengende, dansbar og kjempegøy. Dog, musikkvideoen er veldig Gaga-stil, og det er vel egentlig et skikkelig pluss i min bok! Nevnte jeg at jeg skal på konsert med nettopp henne nå i Oktober? Ikke? Vel det er faktisk det jeg skal! Så bare det så! *glede seg til*. Anyway, Sabrina har stil og selvtillit nok til å fremføre godt nok i musikkvideoen til at det ikke blir helt for wannabe og svakt. Selv om det hadde vært fint med litt ekstra originalitet (for det trengs så mye mer for å skille seg ut nå for tiden) ser hun rett og slett ut til å være en å følge mer med på i fremtiden. Et gøyalt og stilig tilskudd, vil jeg si!







Låt nummer 9



Armin van Buuren vs Sophie Ellis-Bextor
- Not giving up on love




Et av verdens største dj-er har nå samarbeidet med disco-dance dronningen Sophie Ellis-Bextor. Hun har alltid kommet ut med låter av god kvalitet, så dette så jeg virkelig frem til. For stemmen hennes har alltid kledd sånne lengre toner i vokal-orienterte refreng (som i Bittersweet og Can’t fight this feeeling), så hun er perfekt for nettopp denne låta også, hvor hun får vist frem nøyaktig det hun klarer best. Her tillegger hun et modent, kvinnelig sofistikert element ved musikken som gir en låt - som nesten kunne blitt beskrevet som ordinær – nettopp det løftet den trenger for å bli beskrevet som herlig og mektig. Denne står oppskrevet som vocal trance, og er nå min favoritt innen denne sjangeren (jo da, jeg har faktisk hørt en god del låter innenfor den sjangeren). Dette er nydelig. Anbefales!







Låt nummer 10



The ting tings - Hands




Den aller siste låten ut kommer fra en ganske så veletablert og original duo. The ting tings har vært kjempeflinke og til og med skapt en klassiker i That’s not my name. Jeg hører sånn fortsatt at den blir spilt på forskjellige steder, og det kommer nok denne her til å bli også! Hands er catchy 80-talls inspirert indie pop med den samme særskilte ettersmaken som før. Refrenget minner meg forresten om Madonnas store hitlåt Music. Men blir dette en hit, da? Ja, jeg tror det. Den vokser faktisk på deg selv om den er up-tempo, og den er egentlig litt mer ”tilgjengelig” enn de andre singlene deres.

Det eneste jeg skulle ønske at de hadde gjort, er å lage en passende musikkvideo. Jeg hadde på en måte sett for meg en ufattelig kreativ, fargerik og spesiell musikkvideo hvor de hadde tatt konseptet med hender helt ut til alle og ingensteder, men de valgte heller å tone det ned med jern, mekanikk og maskiner i et industrilokale. De jo er kule der, liksom.. men akk det kunne blitt så perfekt om jeg hadde fått bestemme. *smiler lurt* Hør på den to ganger i hvert fall, før du bestemmer deg for hva du synes :)




Nå.. er du fornøyd med ukens Topp 10?
Oppdaget du noen nye låter? :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar