Mini Viva - Den quirky discoduoen!

Hei igjen alle musikkelskende lesere! ;D Nå er det på tide med et nytt låtinnlegg, eller snarere et duoinnlegg, for jeg har denne gangen tenkt til å introdusere for dere noen låter fra en duo som hadde en stor hit sommeren 2009, men som ikke helt har klart å få til noen flere på samme nivå som den debut singelen der. Selv mener jeg at disse to andre låtene deres absolutt fortjener mer oppmerksomhet, og da er det her musikkbloggen min kommer inn!

 

Og Mimi Viva er selvfølgelig dem jeg snakker om. De kom inn som et lekent og friskt pust med den uforutsigbare, überfengende låta I left my heart in Tokyo. Den ble forresten faktisk skrevet i samarbeid med norske Annie! Enn det visste du nok ikke nei! :O Låta ble uansett en radiohit i flere land, og har vært på topp 10 i både Storbritannia og faktisk Finland (!).

Men den oppfølgende suksessen en sånn låt faktisk kan bidra til, har tydeligvis uteblitt. I wish har gjort det mangedoblede dårligere hitliste-messig, og det skjønner jeg virkelig ikke noe av. For låten er kjempenydelig, og musikkvideoen er bare visuelt fantastisk!

Helt ærlig, på starten, så virket den litt for repeterende.. men så fant jeg ut at de visste nøyaktig hvor mange ganger de skulle si det samme om igjen og om igjen. For ikke før du tror du har funnet ut av det, så begynner det å krible en følelse langt inni deg. En følelse av at det faktisk er helt genialt, og at effekten sikkert blir at den seriøst vokser på deg. Nå sier de ikke det samme om igjen så ofte, men det er uansett en følelse som forblir hengende i lufta ved første gjennomlytting.

Egentlig er I wish en veldig behagelig låt som det er mulig å slappe ordentlig av til. Men allikevel er det noe ved den som tilbyr nok energi for en liten dans. Veldig gjennomført og fint, og man kan godt synge med, for det er faktisk ganske enkelt og også ganske appellerende. Men det er i tillegg godt nok bare å lytte til teksten og vokalene deres, for dette er en romantisk discoballade hvor jentene fortsatt synger med samme sjarm og utstråling, og de er på flere måter to freshe discodropsjenter som man nesten skulle ønske at man var venn med.

Musikkvideoen liker jeg også veldig godt. Innholdet, koreografien og rekkefølgen på ting som skjer følger synonymt dette naturlige drivet i låta. Lysene kan også representere rytmen og alle disse elektroniske lydene som opptar så mye plass bakerst i låta, og det er veldig morsomt å se på. Det er som et slags fargerikt byeventyr som på en måte viser det vakre i en by i bevegelse. Frankee og Britt er også ganske flinke der. Det ser ut som om de koser seg mens de utforsker byen og alle dets finesser, mens de utfører elegante bevegelser og bare ser vakre ut.

Jeg fikk ikke lastet inn hele musikkvideoen til bloggen, for de har valgt å utelate den funksjonen - så dere får dessverre bruke denne linken her! Sjekk den ut i hvert fall, det er verdt det!<3

http://www.youtube.com/watch?v=ha7whcIXHcc

Og så går vi over til neste låt! One touch, heter den, og ble lansert som deres tredje singel tidlig i mai i år. *sukk* denne gjorde det uheldigvis enda dårligere enn de to foregående singlene deres, og jeg tror jeg skjønner det litt.. men allikevel fortjener duoen mer suksess enn de har hatt til nå. De har sin egen lille nisje, og om de bare kan spille med litt sterkere kort, kan de nok vinne mer enn bare den ene runden fra i fjor.

Denne er mer energisk enn I left my heart in Tokyo, men den mangler de samme hookene som gjør den til en hit. Allikevel innehar One touch de resterende kvalitetene som fins i den første singelen deres. Quirky discostemning, kaotiske rytmer, fengende vers og et veldig interessant refreng. Forskjellene er visstnok relativt distinkte, men karakteristikken er ikke til å ta feil av. Dette er bydisco på sitt mest poppete, og de er veldig nesevise i teksten. Kult er det, jo!

Men jeg savner at vokalene deres kommer like godt frem igjen. Her blir de nesten litt borte i all musikken, og ting kan kanskje virke litt for rotete av og til, noe musikkvideoen også kan virke som. Det skjer mye, raskt og ustrukturert. De ser fortsatt stilige ut, og koreografien er spenstig, men jeg klarer ikke helt å unnslippe den følelsen av at de kunne gjort noen ting enda bedre både med musikkvideoen og med låta.

Her, sjekk den ut i hvert fall! ;D

Men hva synes du? Likte du de andre låtene deres?
Og har de hatt mindre suksess enn de fortjener?