Hypnotisk perfeksjon fra Australia!

Nå har jeg en liten godbit til dere alle sammen! Og jeg har faktisk gledet meg til å skrive om denne låta og dens musikkvideo i en god stund nå, jeg! Dette er faktisk en av mine personlige favoritter. Mest fordi låten har en av de mest praktfulle musikkvideoene jeg noen gang har sett! Der artisten Chris Sorbello gjennomfører helt nydelige bevegelser. Og dette er virkelig, virkelig perfekt koreografert eleganse.

Hun ble født og oppvokst i Australia, og klarte med debut singelen sin å komme seg opp på topp 5 i singellistene der borte. Japp, det er den låta jeg skal fortelle om. Og igjen er det å klare dette på aller første forsøk noe uvanlig og tyder på at man har bevist et potensial. Nettopp, det betyr at du er jævlig flink, og det betyr at du kan gjøre det kjempestort i musikkbransjen senere. Chris jobber med det nye albumet sitt, men jeg har ikke helt klart å finne ut av når hun kommer til å slippe det ut. Låtene er i hvert fall allerede klare, virker det som. For en annen musikkblogger skrev om – og hadde hørt mange av låtene fra så langt tilbake som tidligere i 2009 (nesten ingen av dem ligger ute på myspace siden hennes nå), og for øyeblikket har hun faktisk ute en liten smakebit av musikkvideoen til hennes neste singel. Dermed er det nok naturlig å si at det følger med et album. Og hvis neste låt er like fantastisk, så kommer jeg nok til å kjøpe det når jeg får sjansen ;)

Uansett. So lonely er electropop med et hint av dance, vil jeg si. Den er myk, vakker og innehar en subtil essens ved seg. Men det er musikkvideoen som fører an. Og er det én låt som forsterkes og blir løftet ekstra godt frem av musikkvideoen sin så er det denne. Dette er rett og slett et nydelig kunstverk, og alle som ser på befinner seg øyeblikkelig i en boble av fascinasjon. Jeg kan gjerne innrømme at jeg har fått et mye sterkere forhold til låten gjennom å se på denne musikkvideoen. Definitivt.

Vokalen hennes er dessuten ganske behagelig og nesten hypnotiserende. For akkurat der i refrenget føles det som om hun synger en slags duett med evigheten. Så vidt sårt, men aller mest nydelig. Refrenget kommer nok kanskje til å hjemsøke deg også. En annen, interessant kommentar jeg leste et sted, var at låta hadde mye ”dimensjon” - som gjør at den er lett å spille for nesten å glemme at den spilles, og at man da liksom blir fanget i/av den på et helt nytt nivå. En ganske treffende kommentar, syns jeg.

Hva du må følge mest med på i musikkvideoen? Nei, her må absolutt alt oppleves, så følg godt med fra starten av! Der musikken blir synkronisert med alle de ringene av lys som omkranser henne. Det, det er så utrolig fint å se på. Hun står der som en slags gudinne, liksom. Og det samme gjelder flere ganger i musikkvideoen der. Hvor lysene flettes inn i instrumenteringen. Wow.. bare.. wow. *måper*

Du vet, det foreligger en slags bevisst skjønnhet ved alt sammen. Måten hun fører hen på, måten hun ser på deg på, nærmest trollbinder deg med øynene. Og hele tiden flykter kontakten som vi oppnår med henne inn i en slags fantasiverden tullet rundt i et polert ideal av savn. Samtidig ligger det en slags mystisk dyne av erotikk omkring oss. Her oser det av moden glamour. Her kjenner vi denne gode duften av kvalitet.

Gøyeste verslinje:

"Chocolate, and pink champagne, tell me what is left to say."


Sterkeste hook:

Feeeeeeeel..<3


Beste øyeblikk:

Hele musikkvideoen? :)





Enn hva synes du om den? :)