Electropop igjen! Med debut singelen til en ny artist. Artist, artist, artist...

God kveld alle sammen! Da er mitt neste låtinnslag klart, og det kommer til å bli med min favorittsjanger. Electropop! Nam. Dette er forresten ikke en veldig sjangertypisk electropoplåt, men en litt annerledes en. Og det skjønner du når du hører på den. For det første jeg trenger å fortelle dere her før jeg starter, er at låten bruker veldig mye av denne repetisjonseffekten (eller hva jeg skal kalle det?) hvor artisten synger det samme ordet om igjen og om igjen. Det er liksom et visst robotkonsept overalt, og det er det som er så originalt og kult ved denne låta her.

 

Artisten heter Sky Ferreira. Hun er halvt portugiser, halvt amerikaner, og oppvokst i Los Angeles. Hun er i tillegg til sanger/låtskriver også en skuespiller. Låtvalget mitt for dere er faktisk debut singelen hennes, One. Den ble lagt ut på youtube nå i juli, og har siden da fått nesten 300 000 views. I tillegg til det har den blitt lagt inn på spillelisten til den store radiostasjonen Radio 1 i England, noe som betyr at den kanskje kan bli mye, mye større etter hvert. Til og med kan den bli spilt på radio her i Norge om ikke så altfor lenge også. Det er mulig hun blir ganske så kjent i fremtiden, skal du se. Absolutt et mulig scenario.

 

- Sjekk det håret der, a! Just gotta love it!

Men tilbake til dette robotkonseptet. Selvfølgelig må det fange oppmerksomheten vår når hun repeterer det samme ordet flere ganger etter hverandre overalt.. men det er ikke så mange ganger til at det blir for mye. Eller jo, jeg tror faktisk det er én eller to ganger for mye, alt ettersom hvilken del av låta du tenker på. Men samtidig er det for oss som elsker låta – akkurat det som er så UTROLIG bra med den – mens det samtidig gir skikkelig grobunn til de som hater den. De blir liksom ekstra kvalme og irriterte. Men jeg er imidlertid på den andre siden som bare elsker denne interessante og friske låta! Allikevel må jeg faktisk innrømme at første gang jeg hørte One, ble jeg irritert over hvor mange repetisjoner det ble. Hele tiden. Men så vokste den på meg.. først litt.. så mye.. og nå er den bare.. wow.. perfect! Og noe jeg også leste i annen musikkblogg var at denne annerledes måten å lage popmusikk på bare var en god ting. Fordi det gjør popmusikken mer interessant og ikke så forutsigbar som vanlig.
 

 

One skiller seg godt ut og kan nesten beskrives som futuristisk electropop. I tillegg svever den i en ganske så glamorøs og høyteknologisk mekanikk godt snekret sammen med alle de riktige verktøy. Dette er sommer synth-pop, helt unik uten noe av det kontroversielle. Stemmen hennes er sensuell, med en tosidig teknikk som passer til konseptet ved låta.

Og om musikkvideoen? Det er nettopp sånne musikkvideoer jeg liker kjempegodt, og som jeg kan bli ganske så fascinert av. Der hvor låter forsterkes og faktisk blir opplevd som enda bedre ved at konseptet til den fullføres til det ytterste. Hvor alt passer i forhold til stemning, tekst, rytme, energi og uttrykk.

Sånn som her.

Gøyeste verslinje:

"I'm not a robot but I feel like one."

Sterkeste hook:

"One, one, one, one, one, one, one, one, one, one..."

Beste øyeblikk:

I motsetning til treningsøkter, så nyter jeg hver eneste repetisjon!

Sky Ferreira - one

Jeg fikk ikke lagt inn musikkvideoen fra youtube, så jeg bare satt inn selve låta. Her er forresten linken hvis du vil se hele musikkvideoen i EIDSJ DIIII (HD).

http://www.youtube.com/watch?v=pxFFJu7RVuk

Stem også gjerne på den stemmegreia under her for å gi din mening om låten! :)