Hmm. Jeg har tenkt på en liten ting, jeg. Dette er en norsk musikkblogg, ikke sant? Ja, det stemmer! Men hvor blir det av alle de norske artistene da, da? Og en forklaring på hvorfor norske artister ser ut til å utebli av Fargepop her, tror jeg rett og slett er fordi at det er få norske artister/norskspråklige låter som for øyeblikket ikke er relativt kjent nok for oss i Norge fra før av eller som faktisk kommer til å bli det i nærmeste fremtid. I tillegg er forutsetningen at låten kler musikkbloggens konsept, selvsagt. Det utelater jo en god del. Som for eksempel norsk metal (og alle variasjoner av det), hardcore rock, eksperimentell ditt og datt.. jazz, blues, country, folkemusikk, trance, techno osv osv osv. Men fortvil ikke! Jeg har funnet en håndfull relativt ukjente norske artister (+ ett band). Og de neste låtinnleggene jeg skriver ønsker jeg å dedikere til nettopp disse. Gleder du deg? Hehe, jeg håper da det! For tror nok ikke du blir noe skuffet skal du se! :)
Første artist kaller seg Mr. Little Jeans, og Monica Birkenes er kvinnen bak navnet. Jeg har ikke klart å finne ut av hvor i Norge hun kommer fra, og hun har bodd i London, men har flyttet til Los Angeles for å arbeide med musikken sin. Stilen hennes har blitt nevnt i samme rekke som Lykke Li, Karen O, Robyn, Kylie Minogue og Annie. Til sin egen mor ville hun selv ha beskrevet musikken sin som ”kinda like James Blunt”, av en eller annen rar grunn. Samtidig høres musikken ut til å være perfekt for reklamer, og av det jeg har funnet ut skal musikken hennes allerede være med i en reklame for HP (datamaskiner, altså!). Flere reklamer syns jeg det kan være snart. Hun kom i hvert fall ut med en EP i fjor sommer, hvor låten Angel liksom var hovedlåten. Og det er den jeg liker så godt!
Angel starter egentlig litt klunkete, men så kommer noen lette rytmer inn og deretter den fine, elegante, lett pustende stemmen hennes – og så skjønner du at det kan være noe artig her. Versene fungerer som gode forspill før det lekne refrenget frister til spillopper av den elegante typen. Alt er liksom så quirky og lekent og vittig. Den har i tillegg en slik sofistikert, moden flyt – med et lite blunk av noe opprørsk. Det er jo litt sånn at jeg får lyst til å danse, men det er ikke nok dancy til at jeg føler for å slå rundt meg. Det er bare hyggelig musikk, liksom. Veldig hyggelig musikk som gir meg lette rykninger i dansefoten. En annen ting jeg syns er så gøy er måten refrenget stopper litt og litt opp. Som om man hopper paradis. Foreksempel der hun synger ”I really wanna dance tonight.. Oh yeah!” Akkurat der! Det er så gøy :) Og så må jeg nevne sekvensen hvor hun bare synger “Be my angel, be my angel, be my angel.” Akkurat det får jeg ekstra lyst til å synge med på. Så det så. Håper du vil like den like godt eller mer enn det jeg gjør, i hvert fall! Here you go!
Gøyeste verslinje:
"So get up now, if you like my stereo."
Sterkeste hook:
"Wanna take you on down tonight.. oh yeah!"
Beste øyeblikk:
Ved slutten av hver strofe i refrenget, når hun synger: "Aaangel! Aaaangel!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar