Neste artist dere må gjøre dere kjent med heter Rosanna. Hun er en fullblods svensk popartist som faktisk ble signet til Columbia Records da hun var 13 år. Her ble hun altså medlem av den kjente jentegruppa Play, og var aktiv der i 4 år til hun ble 17 - for å jobbe seg frem mot sin egen karriere. Det kommer jeg tilbake til snart, men hvis du lurer litt på hva slags musikk Play lager, så kan du søren meg bare sjekke ut denne låta her med en eneste gang! Fra gruppas femte album finner vi førstesinglen Famous, som kom ut i april i år, og som har vært helt på topp på de svenske hitlistene. En skikkelig skandipopfest av sterkeste kaliber. Utrolig verdt å sjekke ut. For den er helt.. fantastisk. Liksom, det gigantiske refrenget der bare oser pop, dans og ren følge-dine-drømmer-magi av ypperste klasse!
Sånn. Der var en fantastisk låt fordøyd. Og nå er det på tide å smake litt på hennes nye låtmateriale som soloartist, og der har hun tatt veien fra skandipop til moden electropop.
Waterfall (opplastet på youtube 31 august) heter debut singlen hennes, og dette er en stor, stor poplåt med mye sjel. Den har en litt småpsykedelisk intro, og er utrolig behagelig hele veien igjennom. I versene minner dette meg om Robyn, faktisk. Det er noe ved.. vel.. altså.. satan heller, hun kan faktisk bli tatt for å være Robyn. Det er det verste! Hadde jeg ikke hatt visst at det var Rosanna som sang, og denne låta hadde blitt spilt på radio, kunne jeg lett ha forvekslet henne med Robyn. Uten tvil. Det er liksom denne drømmende, men genuine stemmen hun har, og denne myke, overbærende, selvsikre, musikalske autoriteten og ambisjonsrike tilstedeværelsen hun viser i hele låta. Dessuten er kvaliteten på musikken 100 % top notch. Ja, dette er rett og slett fantastiske, nydelige greier.
Også jo, produksjonen virker god nok. Men den skarpe trommesynthtingen (?) kan stikke seg litt for mye ut av og til, føler jeg. Så de kunne nok kanskje ha gjort denne litt lavere, eller brukt den mindre. Men utenom den er alt perfekt på det området også, for min del. Det har blitt lagt inn masse plass til vokalen hennes, og det liker jeg. Og det at stemmen hennes tar så mye plass, forsterker på en måte alt det rene og vakre ved låta. Noe som gjør den mer utfyllende, større og episk. For den har faktisk en ganske sår, øm og lukket stemning, men den er allikevel så fri & frank og behagelig. Kjempegodt. Sjekke den ut her!
Men misforstå meg rett; selv om jeg sammenligner henne med Robyn, har hun allikevel sine helt egne kvaliteter, også. Bare det at hun faktisk kan sammenlignes med en av skandinavias aller største popstjerner foreller noe om potensialet hennes. Og i neste låt – Gameboy – får du høre en litt mer løssluppen side av henne. Her begynner vi liksom mer å komme inn på ordentlig fengende electropop. Mhm. For versene er lette å like, og refrenget har et interessant hook. Og etter å ha hørt refrenget et par ganger, så liker jeg det bedre og bedre. Den mangler egentlig det lille ekstra for at jeg skal kunne si at ”jeg liker låta ganske godt”, men den er verdt å høre på uansett. Ikke det beste som fins der ute i samme sjanger, men en utrolig god start (denne låta kom faktisk ut i 2008!). Check it out! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar