Alright! På tide å gi dere den foreløpige siste introduksjonen i temaet ”Norske musikkoppdagelser” hvor jeg virkelig har spart noe av det beste til sist. Her har dere Frost; en electronica duo bestående av Aggie Peterson og Per Martinsen fra Tromsø som har utgitt musikk siden 1998 (første album uten Per, vel og merke). Da samarbeidet de faktisk med Torbjørn Brundtland i Röyksopp. Frost har siden den gang utgitt to ytterligere studioalbum, og er nå på vei inn i sitt fjerde. De beskriver musikken sin som ”cool electro pop, with analogue warmth”.
Frost ser egentlig i utgangspunktet ut til å være kjent for sin mer beskjedne, rolige, modne, pustende og kjølige electronica (som i denne låten , denne låten og denne låten), men har tydeligvis skiftet retning inn i dette nye albumet til en verden full av farger, lek, kostymer, prakt, fascinasjon og glede. Og det er for min del ganske godt å oppdage, fordi de nå har trukket opp teppet for et annerledes show med helt nye gøyale triks fremført med en overbevisning om at dette er scenekunst av høy kvalitet det er lett å bli begeistret av som publikummer.
The Magician er første låt ut, og den starter litt småklunkete og mystisk rett før den pranges i vei av ivrige trompeter som trigger en teatralsk nysgjerrighet i meg. Deretter fortsetter den med kreativ letthet litt rundt omkring, og når refrenget kommer så kan stående applaus vise seg å føles riktig. For jeg skjønte veldig fort at jeg kom til å like dette på noe vis, men ikke før jeg hadde hørt på sangen et par ganger innså jeg hvor mye jeg likte den og hvorfor. Det mest fengende ved låten er den helhetlige stemningen og uttrykket i både tekst, stemme og instrumentering. The Magician har en særegen stil, noe som alltid bør respekteres og anerkjennes. Den er gøy, fremførende behagelig, quirky og levende.
Som en ekte magikers assistent beveger vokalist Aggie seg om i musikken som en guide til all denne fantasifulle feiringen som plutselig finner sted her, der, der og her. Hun synger ganske elegant, fortellende og litt dirigerende, men jeg liker stemmen hennes. Den har virkelig funnet sin rettmessige plass akkurat her, ja!
Jeg kan også beskrive min opplevelse av låta ganske greit ved å si at jeg er som en del av et stort publikum som er vitne til at denne damen foran oss på scenen tryller frem noe nytt hvert tiende sekund. Hver nye ting som blir avduket er mer fascinerende enn den forrige, og for hver nye ting som åpenbarer seg, synliggjør nye farger og lyder seg rundt om i rommet.
Litt som i musikkvideoen, det. Der åpenbarer det seg nye elementer og ting skjer på en noe fortryllende, fremførende måte. Musikken matcher videoens konsept perfekt og mye av det jeg ser i musikken blir presentert her. Aggie viser også sin lekne side, og mye av det som utfolder seg i rommet lever liksom sitt eget liv. Musikkvideoen har forresten bare for tiden 3,810 views. Så der ble den beviselig klassifisert som en oppdagelse - verdt utallige flere views.
Den neste låten heter Parade og står skrevet på deres hjemmeside at kom ut på den passende dagen i går 17. mai hvor nettopp tog og parader gjør seg mest gjeldende her til lands. Jeg har selvfølgelig kjøpt den, og det var veldig verdt kronene. Egentlig forundrer det meg noen ganger at noe så fantastisk kan koste så lite. For låta er god. Denne gang litt mørkere, men samtidig ekstra poppete. Ja, for den innehar sterke kvaliteter på begge fronter, og det er nettopp denne kontrasten som hever låtens beundringsverdige karisma. I de jordnære versene smyger vi oss forsiktig rundt på leting etter en utvei, der vi nervøst og usikkert søker liv. Musikken er behagelig nedtonet og stemningsfullt ren. Og det er nok nettopp disse egenskapene til de smådystre, rolige versene som gjør at man blir så utrolig positivt overrasket over refrengets ganske happy vesen. Teksten formidler glede og energi, og det er umulig ikke å bli revet med. Det er faktisk som om det plutselig dukker opp en parade rundt meg, som påvirker kropp og sinn på nøyaktig den måten Aggie beskriver. Dette er skikkelig herlig! I love it!
Fortsetter de med denne stilen her nå, så kan Frost fort bli en ny favoritt det er verdt å holde et godt øye og øre med, og som jeg i det minste virkelig er nødt til å kjøpe albumet til.
