Som jeg har nevnt før, så har svenskene utrolig mye musikk med god kvalitet. Spesielt innenfor pop. Sverige er et av verdens viktigste musikkmarked for nettopp denne sjangeren, tiltrekker seg mange nye lovende popartister, og fungerer på sett og vis som et slags Mekka for alle som vil ha noe med popmusikk å gjøre. Samtidig kan jeg trekke frem det at Melodifestivalen er Europas største nasjonale musikkonkurranse i forhold til utvelgelsen av en låt til Eurovision song contest. Og det er nettopp her vår neste artist skal delta.
Swingfly er en amerikansk-svensk rapper/sanger født i New York før han flyttet til Sverige hvor han begynte på sin musikkarriere. Han er ganske kjent for sitt samarbeid med Teddybears i låta Hey boy (anbefales å høre, btw!), og musikalske samarbeidspartnere verdt å nevne er Robyn og Dr. Alban. Han arbeider i hvert fall med sitt andre album dette året her, og låta han vil fremføre i MF skal etter all sannsynlighet være veldig bra. Og ikke bare fordi han har sagt det selv (link til et kort og konsist intervju finner du her), men også fordi jeg har hørt på de to siste singlene hans. Mhm, for det at jeg velger å skrive om dem her inne, sier litt. Fortsetter han i det samme sporet for Melodifestivalen, merker jeg skikkelig at jeg får lyst til å stemme på han uten å ha hørt noen av de andre deltagerne enda! Og ja, dere skal nå få høre låtene jeg liker så godt!
Swingfly er en amerikansk-svensk rapper/sanger født i New York før han flyttet til Sverige hvor han begynte på sin musikkarriere. Han er ganske kjent for sitt samarbeid med Teddybears i låta Hey boy (anbefales å høre, btw!), og musikalske samarbeidspartnere verdt å nevne er Robyn og Dr. Alban. Han arbeider i hvert fall med sitt andre album dette året her, og låta han vil fremføre i MF skal etter all sannsynlighet være veldig bra. Og ikke bare fordi han har sagt det selv (link til et kort og konsist intervju finner du her), men også fordi jeg har hørt på de to siste singlene hans. Mhm, for det at jeg velger å skrive om dem her inne, sier litt. Fortsetter han i det samme sporet for Melodifestivalen, merker jeg skikkelig at jeg får lyst til å stemme på han uten å ha hørt noen av de andre deltagerne enda! Og ja, dere skal nå få høre låtene jeg liker så godt!
Første låt ut er rap/poplåta Touch and go. Jeg fant den i 2009, og jeg ble helt hekta i, i hvert fall en hel uke i strekk. Den var så vanskelig å få ut av hodet. Spesielt det refrenget der varte lenge for meg. Jeg klarer ikke å bli lei av låta selv den dag i dag, for alt virker så friskt og nytt nesten hver gang jeg hører på den. Bea – som synger i refrenget - har en utrolig søt stemme som for meg er et av de viktigste faktorene her. Og det at hun er så snygg ødelegger heller ingenting ;) Men denne låta er herlig. Rett og slett herlig. Og så, så sommerlig!
Chiddy Chiddy bang-bang! Chiddy Chiddy bang-bang! ;D
Musikkvideoen liker jeg også veldig godt. Kule grafiske tegninger oser stil og fremhever det friske i låta. Selv om resten av musikkvideoen er enkelt koreografert, så føles den interessant ut hele veien allikevel. De beveger seg i forskjellig tempo, og prøver liksom alltid å få kontakt med oss som ser på. Pluss får de også for en liten, korny dansesekvens med jenter som holder sverd. Hoho! Men grafikken gjør mye, altså. Veldig mye. Også Bea, da^^
Den andre låta er fra i år, og den er også hans nyeste single. Han fortsetter i det sporet hvor han rapper så godt og kult han kan i versene og slikt, mens jenta som synger i refrenget understreker det uttrykket de ønsker å gå for. Denne gangen er det en litt mer eksplosiv og dynamisk låt (dynamikk menes at en låt nesten er i konstant bevegelse. Liksom fremover og fremover, men også oppover og oppover både i energi og styrke). Som nevnt i en annen blogg er jeg veldig enig i at man først faktisk kan oppleve låten som bare enda en eller annen hip-hop-låt. Men så får man plutselig dette svære, digge, farlige pop rock-refrenget bombadert rundt oss, og det blir bedre og bedre, veldig fort. Aah! The energy! I love it! Og det elementet hvor hun synger ”OH-OH-EE-OH!” er så føkkings elskbart. Hør på den flere ganger. Jeg garanterer deg at den blir bedre. Ååh, ja! ;D