Opplevd utroskap eller svik? Her er den riktige låtmedisinen for deg!

Nå er det igjen på tide å fyre opp ting litt! Etter tre låtinnlegg som har fått deg til å slappe mer av, er det på tide å reise seg opp for en fortjent energiboost! Og endelig har jeg fått til litt mer dance pop igjen! Artisten heter Samantha (Malmgren) og var med i Idol 2006 i Sverige. Etter det fikk hun platekontrakt med TMC entertainment Nordic, og gir nå (så mye senere!?) ut debut singelen sin U-turn. Som handler om å bli sveket av kjæresten sin. Han er selvfølgelig utro mot henne, så der er hun sinna, hun bokser løs.. og hun er pissed off! Dette kan det jo altså bli bra musikk av!

Her har vi så først en intro som tar det litt med ro. Deretter begynner hun å forklare hvor aggresjonen kommer fra. Stemningen stiger. Beaten forteller oss om dedikasjon og målbevissthet. Hun ser tøff ut, og hun er klar.

Så kommer refrenget. Med en så sinnssykt fengende tekst! Helt rett på sak. Kjempeenkel å synge med på. Lett å bli mentalt bli fenget av. Kanskje alt faktisk spilles om og om igjen inne i hodet ditt? Mhm? Og så begynner du å synge? For det ER veldig, veldig, veldig lett å ville synge med på den. Helt utrolig også!

Jeg ser i tillegg for meg at noen ville ha sagt at ”jentene kommer til å elske den”. Spesielt dem som har blitt sveket på samme måte. Prøv heller å bli sinna enn å deppe, liksom. Dans kanskje også. Kom over det, bli glad igjen etc. Og tren deg opp så du kan banke dritten ut av han etterpå. For det er det Samantha gjør i videoen. Begynner å bokse, trene, tenne på ting, øve med samuraisverd. For så å møte opp hjemme hos han for the final straw. Mulig hun faktisk drepte han også, egentlig. Noe jeg i utgangspunktet ikke vil oppfordre til!

U-turn har i hvert fall faste rytmer, med lite variasjon – hvor det rett og slett virker som om fokuset er på målbevisstheten og engasjementet til innholdet i teksten. Hun er veldig flink til å vise oss følelsene sine gjennom måten hun synger på. Samtidig passer låta godt som treningsmusikk. Den gjør deg jo så gira og pumped! Kanskje er det greit å høre på den mens du kjenner på hvor ufattelig forbanna du er? For nok aller mest fungerer den best som en få-ut-aggresjonen-låt. Definitivt.

Musikkvideoen ble lagt ut på youtube i desember 2009, og har siden da fått litt under 100 000 views. Ikke synes jeg at det er for lite, men den fortjener noen tusen views til, da i hvert fall. Sangen er god nok den, syns jeg! Og det er derfor jeg vil vise den frem til dere! ;D En dance pop låt som jeg alltid ser på som en hyggelig gjenkomst. Ikke blir jeg spesielt lei av den, men ikke føler jeg at jeg trenger å høre på den så veldig lenge heller egentlig. En kort affære, så å si. Nesten en skikkelig digg one night stand, faktisk.

Det jeg gjerne skulle ha sett mer av i musikkvideoen, er et litt mer tydelig uttrykk for opplevd svik hos Samantha. Hun har et tøft ansikt til tider der, men jeg føler at hun kunne ha gjort så mye mer, eller vist oss mer av ”skyggesiden” hennes, hvis du skjønner? Dessuten ser hun ikke spesielt farlig ut heller, der hun kommer poserende inn i huset hans med ikke noen annen destinasjon enn ”litt nærmere kameraet der borte”. Ellers er videoen noe for fattig fordi det veldig ofte er slik at hun går fram og tilbake. Hele tiden, og litt for mye. Eller altfor mye! Selv mener jeg at sinnssykt mye mer kunne ha blitt gjort, eller at veldig mye mer rett og slett skulle ha blitt helt endret på. Sa regissøren virkelig ”gå litt frem og tilbake mens du synger! Sånn ja, det er fint. Fortsett sånn.”? I certainly, certainly hope not.. for det er nesten komisk, liksom.

Gøyeste verslinje:

"You can burn, mutherfucker, burn!"


Sterkeste hook:

"Burn, mutherfucker, burn!!"


Beste øyeblikk:

Burn, motherfucker, burn!!!



Samantha - U-turn



Stem gjerne her for å si din mening om låta! :)

Take on me - Ny coverlåt!

I dag har jeg funnet frem til en helt nydelig coverlåt av A-ha sin mest kjente låt - Take on me. Og det virker som om hun her klarer å få med seg mye av det man liker ved originalen, men samtidig legger inn sin egen identitet. Med munter og glad vokal klarer hun å bære frem en ny måte å lytte til låta på, og gjennoppliver noe vi aldri bør glemme. Denne versjonen av låta er på en elller annen måte mye friskere, med bruk av enda mindre teknologi. Så bare ta den med ut på piknik. Da blir det ihvertfall helt perfect!

Graziella Schazad - Take on me




Hva synes du om denne versjonen? :)

Vinterhygge fra Island! :)

Nå er det på tide å få inn litt mer nordisk musikk! Og denne gangen har jeg funnet frem en artist fra Island. Hafdis Huld er ganske så ukjent i hele verden utenom nettopp Island, men har planer om å utgi sitt nye album internasjonalt en eller annen gang i 2010. Jeg har hørt to av dem, og det er den ene av dem jeg skal skrive om her. Som faktisk er en av de aller koseligste låtene jeg har skrevet om her på musikkbloggen!

Låten jeg har funnet frem for dere heter Action man og er hennes andre singel som solo artist. (eller Fanta artist, hoho!) Dette er også et eksempel på quirky pop. Bare en litt mer avslappet versjon enn den forrige jeg viste dere (også kan jeg ense litt folkemusikk, der!). Action man har i hvert fall sommerlige vibber, men er i grunn en perfekt vinterlåt.

Og Hafdis Huld er jo ganske søt, da! Der i musikkvideoen hvor hun gjør stemmen sin sjarmerende hes. Nesten som om hun foretar seg elegante pusteøvelser i en boble av entusiasme og inspirasjon. Mens når hun synger ”I’m wishing, I'm wishing, I'm wishing away” mottar vi faktisk en følelse av å ønske oss vekk. Langt, langt borte – til en vakker og rolig drømmeverden. Og det er i tillegg stemmen og musikken hennes som løfter oss dit.

Action man er sånn sett en passende sang å hvile til. Eller å sovne til. Ja, det er nesten som om hun prøver å synge oss en slags god-natta-sang. Musikken gir oss en klem, pakker oss inn i et pledd, stryker oss i pannen, gjennom håret – og hvisker til oss at; ”du er trygg nå. Nå kan du sove kjempegodt.”

Det beste ved låta synes jeg absolutt at er disse hviskende/sukkende vokalene hennes når hun synger ”aaaaah”, ”oooowwaaahh” og ”ha-ha-ha-ha-ha-ha”. Det er så beroligende og komfortabelt, og fungerer som medisin for stress, bråk, forvirring, rot og surr. Alt blir liksom bare så pyntet, ordnet, fint, riktig, ryddig, i orden, oversiktlig og trygt.

Samtidig gjør beaten det nesten litt militært i samme øyeblikk. Som om det marsjeres. Men istedenfor å marsjere med et budskap om krig, så marsjeres det her med et budskap om å.. nyte livet og å ha det fint.

Mhm, det er nesten sånn altså!

Låta ble lagt ut på youtube i april i år, og har siden da fått ca 13 000 views. Jeg vil allikevel anbefale dere å høre den første singlen hennes Kongulo, som jeg også legger til nederst her. En låt i samme bane som Action man, bare en raskere, mer fengende høstkveldslåt.

Og om musikkvideoen? Vel, selv om alt skjer på ett sted, så oppleves det ikke som noe ensformig og repetitivt. Det er en underholdende musikkvideo. For ikke bare er ansiktsuttrykkene til Hafdis fascinerende i seg selv, men alt det som skjer bak kan være ganske gøy. Det er morsomt når hun for eksempel tuller med den vaskepinnen (?), artig at hun kaster snøball på kameraet, og når teksten dukker opp fra munnen deres og sånt. Dessuten må vi ikke glemme strektegningene! Hele musikkvideoen er rett og slett leken, barnlig uforutsigbar og koselig!

Coveret til den nye platen hennes :)


Gøyeste verslinje:

"Brave and big strong hands, makes everything okay."


Sterkeste hook:

"I'm wishing, I'm wishing, I'm wishing away!"


Beste øyeblikk:

"Aaah-aaaaahhh" - Ooowwaaaahhh" og "Ha-ha-ha-ha..."



Hafdis Huld - Action man



Hafdis Huld - Kongulo



Stem gjerne under her for å gi din mening om låten! :)

THIS.. IS EPIC!

God natt alle sammen! =) Jeg er visst den eneste som er våken, tenker jeg. Men jeg liker å skrive på natten. Det er sant. Det er liksom da jeg har mest å gi. Da alle fremtidsplaner, idéer, tanker, følelser og dette sterke musikkengasjementet inni meg kommer ekstra frem. Og når jeg ser igjennom låtutvalget mitt for musikkbloggen, hender det at jeg kommer over låter jeg ikke har hørt på lenge – og da blir jeg glad – for jeg begynner med en gang å lytte ekstra godt og lenge på låtene etter at jeg har skrevet om dem. Det ligger nok noe i det at jeg har dedikert så mye til akkurat denne ene låta. Sett på den fra mange vinkler, lyttet mer oppmerksomt etter, prøvd å oppleve den både i og utenfor meg selv. Så legger den seg sånn litt ekstra nærme hjertet mitt, liksom. Og neste låt er definitivt en av dem. Jeg er og blir kjempeglad for at jeg fant den frem igjen! =)

Nicole Holness heter neste artisten vår, med debut singelen sin Epic. Hun er faktisk tv vert for Mtv Live i Canada, og har en tidligere musikkarriere i Urban/RnB gruppa X-quisite. Jeg youtuba dem nettopp opp, og tror ikke helt at du trenger å gjøre det samme. Var ikke så altfor mye å hente der. Sassy thang var litt fengende. Og No regrets var søt, liksom – men det er langt, langt ifra kvaliteten som Epic innehar.

Låta hennes har en helt herlig intro! For når hun med selvsikker ro proklamerer – ”This.. is epic!” – settes bare standarden. Det blir episk. Det blir nesten eventyrlig. Sånn som en elektronisk blomst stråler hun i sin egen lille drømmeverden. Bare lytt til måten hun synger på. Med ganske så myke vokaler omsvøpt i teknologi tar hun oss med inn i de komfortable versene. Og så kommer refrenget. *lukker øynene og lytter til* For du vet, der Love generation slipper løs et discoladet fyrverkeri med elementet ”da-da da-da-da-da-da!” så tenner Nicole et glitrende og porøst stjerneskudd med sin versjon av samme element. ”La-da-daaa La-da-daaa La-da-da-da-daa-daaa” – som har/er en veldig god sing-a-long-tune også.

Teksten er for øvrig ganske enkel å lære seg. Det er mye som kommer igjen flere ganger, og det er egentlig veldig lite som faktisk blir sagt her, men det er også litt av det som er det poetiske ved denne låta. Ikke det at betydningen av teksten er så veldig original og revolusjonerende, men heller det at alt da blir forsterket gjennom måten teksten blir sunget på – og at det slik sett blir mer komfortabelt/lettere å sette seg inn i det som blir sagt. Og du trenger egentlig ikke å ”sette deg inn i” alt heller. Det kommer til deg. Det bare.. strømmer inn =)

Musikkvideoen til singelen ble lagt ut på youtube i august 2009, og har siden da fått i underkant av 60 000 views. Jeg personlig synes at den fortjener mye, mye mer enn dette. Den fortjener å bli promotert verden over, komme på radio i de største musikknasjonene osv! Men det kan jo hende at den ikke er kommersiell nok? Eller at apparatet bak henne ikke har vært stort nok? Eller at hun rett og slett ikke har noe annet materiale som støtter opp om en sånn låt? Uavhengig av grunn så er denne en skjult, episk låtperle som er verdt å ha i musikksamlingen sin!

Epic har jo en litt unik sound. Det er det bare å innrømme med en gang. Låtstrukturen er interessant, vokalen, mengde tekst – og dette med at refrenget kun består av ”la-da-da”-elementet. Så kommer klimakset. En slags eksplosiv energi i en allerede harmonisert stemning. Det er liksom helt perfekt, det! Epic er en vakker låt, helt nydelig å høre på. Og jeg blir helt øm inni meg, nesten jeg. Av å høre på den.

Nam, nam..

I musikkvideoen brukes de samme lyseffektene som i Shine 4 U, og den er absolutt fortsatt effektiv! Wow som det gir visuelle smaksopplevelser! Utrolig fancy er også de skinnende klistremerkene (?) hun har på venstre siden av panna. Og litt senere i videoen har hun noe gulløyenskyggegreier på begge øynene. Fin touch. Samtidig har hun jo ganske stilige outfits, spesielt i introen men også gjennom mesteparten av musikkvideoen. Ikke det at jeg generelt sett pleier å være kjempeopptatt av disse tingene, men det er av og til verdt å merke seg, for det har noe å gjøre med det artistiske uttrykket.

Jeg liker også disse gangene hun driver og går i. De er rett og slett innredet i tråd med alt annet ved låta, henne og resten av videoen. Rent, pent, selskapelig og strålende.

Gøyeste verslinje:

"This.. is epic!"


Sterkeste hook:

”La-da-daaa La-da-daaa La-da-da-da-daa-daaa”


Beste øyeblikk:

Når hun synger; "Being in love.. being sooo in love."



Nicole Holness - Epic



Hva synes du om låta? Stem gjerne under her! :)

Kjærlighetsgenerasjonen!

Vet du, jeg sitter med et ganske/relativt stort bibliotek av låter som jeg føler for å dele. Og listen over potensielle musikkblogglåter blir bare flere og flere. Noen låter klarer jeg å skrive ganske masse om. Både fordi de kan være spesielle og originale, men også fordi jeg engasjerer meg mye i akkurat de låtene – og føler jeg har mer å si om akkurat dem enn mange andre låter. Men noen ganger tror jeg også at det rett og slett ikke er så mye å si om en låt. Den er det lille den er, og that’s it. Den har en ”fin melodi", ”kul tekst” eller et ”catchy refreng” – og det er faktisk ikke noe mer å si om den. Men det er litt av det som er utfordringen min, og det er derfor jeg bør/vil lære meg enda mer om å kunne legge litt ekstra i forskjellige elementer ved låta som også ikke alltid er like tilgjengelig å høre ved første eller andre gjennomgang. Men jeg bør kanskje også innrømme når jeg rett og slett ikke finner mer ved låta å fortelle om – og skjønne at det ikke nødvendigvis trenger å ha noe med meg å gjøre (som er perfeksjonist og krever mye av seg selv) men at låta rett og slett ikke har noe mer å fortelle oss. Og det er sånn jeg føler for min/deres neste låt.

Det er mulig at du allerede har hørt den på radio. Jeg husker i hvert fall at jeg har hørt den én gang på norsk radio denne siste måneden. Jeg var hos frisøren, faktisk – og så ble låta spilt på en eller annen norsk radiostasjon jeg SELVFØLGELIG ikke husker navnet på nå. Jeg har ikke hørt den igjen etter det, men nå pleier jeg ikke så veldig ofte å lytte til radioen heller. Bare av og til, og den har ikke kommet på igjen. Kan hende at de avventer promoen til de har laget i stand en musikkvideo for den. Det er jo tross alt RedOne som har produsert låta. Liksom for å ha et sted å vise frem noen av låtene han har til overs.

Tittelen til låta er Love generation. Og gruppa som synger låta heter også Love generation, som består av fem svenske jenter som ble plukket ut blant 500 stykker som sendte inn sine bidrag til prosjektets hjemmeside. Prosjektet for å sette sammen en ny popgruppe.

Det beste ved Love generation (låta) er når denne ”da-da-da-da-da-da-da!”-sekvensen starter. Da slippes løs et skikkelig discofyrverkeri altså! Og så har den et så kjempefengende refreng! Bare hør: ”cause we're the love-love-love-love-love” – ja, akkurat der ja. Det er fengende det!

Men noen ganger synes jeg at den er litt treg, og at energien burde ha vært litt ekstra tilstede. Akkurat i versene kunne de ha satt opp farten litt, for det er spesielt etter at jeg har hørt ”da-da-da-da-da!” - sekvensen og refrenget at jeg på en måte sulter etter mer. Mer av de deilige popelementene som gjør meg så god og mett – men allikevel klar for desserten igjen. Masse dessert! Men her kan det bli litt sånn at jeg kun får desserten, og ikke hovedretten. Det er negativt fordi det er etter en god hovedrett at man merker hvor kjempegod en dessert kan være. Da har vi noe å sammenligne med, og man får hele opplevelsen. Men her kjenner jeg ikke det. Så noen ganger skulle jeg ønske at den kicka inn litt ekstra, men den er fortsatt verdt å danse etter. Og å ha i samlingen sin. Åja, absolutt!

Love generation (låta fortsatt!) ble lagt ut på youtube nå i mai, og har siden da fått nesten 100 000 views. Jeg tror den kanskje kan komme til å bli spilt mer på radio her. Men sånt er vanskelig å forutsi. Gleder meg i hvert fall musikkvideoen kommer jeg!

Gøyeste verslinje:

"Let's make the world spin in the right direction!"


Sterkeste hook:

"Cause we're the love, love, love, love, love.. generaaaatiiiioooooon!"


Beste øyeblikk:

Det må definitivt være den aller første "da-da-da-da-da-da-da!" ;D



Love generation - Love generation



Stem gjerne under her for å gi din mening om låten! :)

Canadisk tvillingduo danser dansen og skinner for deg! ;D

Neste låt på lista er en låt jeg har hørt mye på. I hvert fall på starten, når jeg først fant den. Jeg husker jeg var skikkelig hekta på den. Lenge! Og det var i den perioden hvor jeg kanskje lette mest etter ny og ukjent musikk. Jeg satt faktisk oppe dag og natt inne på youtube for å finne det neste store! Og denne var en av de låtene jeg fant helt selv ikke lenge etter at den var opplastet inn på youtube for første gang. Jeg tror det var slutten av juni/starten av august 2009 – og den ble lastet opp kanskje en eller to uker før jeg fant den. Da hadde den bare rundt 3000 views, mens det samme youtube-lydklippet nå har fått over 121 000 views!

Duoen kaller seg ukreativt nok Carmen and Camille, mens låta heter Shine 4 U. Den er veldig øyeblikkelig. Så liker man den, så liker man den med en gang. Gjør man ikke det, så kommer man heller ikke til å like den senere. Den gir liksom alt med en gang. Og for de – i hvert fall meg – som likte den så godt fra starten, så varer det en stund. Jeg har i hvert fall aldri sluttet å like den så sterkt. Og det er faktisk ikke sånn at jeg blir lei av å høre den selv om jeg har hørt på den sammenhengende en hel kveld heller. Det eneste som stopper meg fra ikke å høre mer på den, er all den andre gode musikken som finnes her i verden.

Shine 4 U er en ganske energisk pop rock låt. Men samtidig har den sånne rolige, avslappede deler i seg. Det er en kontrast i farten fra versene til refrengene, og det er noe av det jeg liker så godt ved den. Litt som en kameleon endrer den seg i fart og energi i tillegg til hele lydbildet sitt. Du hører at det er få instrumenter som er brukt, noe som gjør låten ganske ren. Dette gjør også at det mye mer behagelig å lytte til. Kontrasten i bruken av instrumentene fra versene til refrenget gjør det også relativt merkbart.

De har samtidig brukt ganske enkle, men gode triks i forhold til pianoet og denne opptrampingseffekten. Som når man teller opp til starten av en låt ved å si ”Og en! Og To! Og en-to-tre-fir!”. Der ligger denne spenningen i luften hvor man føler at det kommer noe stort like etter – eller noe kjempekjempegøy. Det er akkurat sånn. Det er DEN effekten det gir. Mesteparten av tiden. Og det nyter jeg. Det er også en kontrast der når det gjelder uttroen og introen. Der introen er spennende og suger deg innover, slipper uttroen deg lett og behagelig fri igjen.

Låten har en veldig lett tekst både å huske og å synge selv. Uttrykket teksten gir er også veldig direkte og beskrivende samtidig som det passer godt til de delene av låta hvor det forskjellige innholdet kommer frem. I verset synger de om å se noen ”across the room”, og at dette vakre øyeblikket fryses fast som en viktig opplevelse. Der er musikken roligere, mens det i refrenget bryter løs i lysten etter lidenskapelig dans! Og det er akkurat der de synger ”I wanna dance the dance” og ”I wanna get you on the dancefloor!” at man mest har lyst til å danse. Og wow som musikken åpner for det. Så utrolig godt!

Musikkvideoen er pen. Stilig og mystisk intro. Litt surrealisme blandet inn med en intim, men kraftig konsertopplevelse. Jeg liker også måten de har redigert inn alt dette lyset på (Shine 4 U!). Det er lyset der sammen med klærne deres faktisk som gir meg opplevelsen av at dette er ganske nytt. Noe 2010, liksom!

Gøyeste verslinje:

"And if it's all right, I wanna get you on the dancefloor!"

Sterkeste hook:

"Tonight! I wanna dance the dance!"


Beste øyeblikk:

Det må være det nest siste refrenget. Den med bare beaten og en fiolin i bakgrunnen. Kjempeherlig opptakt!


Carmen and Camille - Shine 4 U



Stem gjerne under her for å gi din mening om låten! :)

Lite, impulsivt innlegg om følelser til musikk!

Jeg har gjort så masse musikkundersøkelser i kveld, at jeg nå bare føler meg ekstra gira på å vise frem enda flere låter! Vet du? Det fins så ufattelig mye der ute, og jeg blir like – om ikke mer – overrasket hver eneste gang jeg kommer over noe helt fantastisk selv etter å ha funnet så mye siden jeg startet for to år siden. Alle sammen er så flinke, og noen er rett og slett episke! Det er bare helt fantastisk at musikk finnes, og at noen fortsatt klarer å lage noe så ufattelig bra at det bare får deg til å.. til å.. føle ren lykke!

Sånn. Nå fikk jeg sagt det også.

Musikk på facebook også! :)

Inne på musikkbloggen her gir jeg alle mine tanker, vurderinger og opplevelser av utvalgte låter. Det er verdifullt for meg, og jeg trives med det. Men det er noen låter jeg gir ut i tillegg, og som jeg ikke tar et nærmere blikk på. Delvis fordi de kanskje er eller har vært ganske så populære i et eller flere land, og delvis fordi jeg vil vise dere enda flere låter i tillegg til de jeg dedikerer mest av min tid på her inne. Alle disse låtene deler jeg med dere på facebook, og her er et eksempel på en låt jeg nettopp har lagt ut der :)

Så nå er det bare å nyte catchy electrodance fra de to jentene i den tidligere velkjente RnB/Hip-hop gruppa Big Brovaz!

Electropop igjen! Med debut singelen til en ny artist. Artist, artist, artist...

God kveld alle sammen! Da er mitt neste låtinnslag klart, og det kommer til å bli med min favorittsjanger. Electropop! Nam. Dette er forresten ikke en veldig sjangertypisk electropoplåt, men en litt annerledes en. Og det skjønner du når du hører på den. For det første jeg trenger å fortelle dere her før jeg starter, er at låten bruker veldig mye av denne repetisjonseffekten (eller hva jeg skal kalle det?) hvor artisten synger det samme ordet om igjen og om igjen. Det er liksom et visst robotkonsept overalt, og det er det som er så originalt og kult ved denne låta her.

 

Artisten heter Sky Ferreira. Hun er halvt portugiser, halvt amerikaner, og oppvokst i Los Angeles. Hun er i tillegg til sanger/låtskriver også en skuespiller. Låtvalget mitt for dere er faktisk debut singelen hennes, One. Den ble lagt ut på youtube nå i juli, og har siden da fått nesten 300 000 views. I tillegg til det har den blitt lagt inn på spillelisten til den store radiostasjonen Radio 1 i England, noe som betyr at den kanskje kan bli mye, mye større etter hvert. Til og med kan den bli spilt på radio her i Norge om ikke så altfor lenge også. Det er mulig hun blir ganske så kjent i fremtiden, skal du se. Absolutt et mulig scenario.

 

- Sjekk det håret der, a! Just gotta love it!

Men tilbake til dette robotkonseptet. Selvfølgelig må det fange oppmerksomheten vår når hun repeterer det samme ordet flere ganger etter hverandre overalt.. men det er ikke så mange ganger til at det blir for mye. Eller jo, jeg tror faktisk det er én eller to ganger for mye, alt ettersom hvilken del av låta du tenker på. Men samtidig er det for oss som elsker låta – akkurat det som er så UTROLIG bra med den – mens det samtidig gir skikkelig grobunn til de som hater den. De blir liksom ekstra kvalme og irriterte. Men jeg er imidlertid på den andre siden som bare elsker denne interessante og friske låta! Allikevel må jeg faktisk innrømme at første gang jeg hørte One, ble jeg irritert over hvor mange repetisjoner det ble. Hele tiden. Men så vokste den på meg.. først litt.. så mye.. og nå er den bare.. wow.. perfect! Og noe jeg også leste i annen musikkblogg var at denne annerledes måten å lage popmusikk på bare var en god ting. Fordi det gjør popmusikken mer interessant og ikke så forutsigbar som vanlig.
 

 

One skiller seg godt ut og kan nesten beskrives som futuristisk electropop. I tillegg svever den i en ganske så glamorøs og høyteknologisk mekanikk godt snekret sammen med alle de riktige verktøy. Dette er sommer synth-pop, helt unik uten noe av det kontroversielle. Stemmen hennes er sensuell, med en tosidig teknikk som passer til konseptet ved låta.

Og om musikkvideoen? Det er nettopp sånne musikkvideoer jeg liker kjempegodt, og som jeg kan bli ganske så fascinert av. Der hvor låter forsterkes og faktisk blir opplevd som enda bedre ved at konseptet til den fullføres til det ytterste. Hvor alt passer i forhold til stemning, tekst, rytme, energi og uttrykk.

Sånn som her.

Gøyeste verslinje:

"I'm not a robot but I feel like one."

Sterkeste hook:

"One, one, one, one, one, one, one, one, one, one..."

Beste øyeblikk:

I motsetning til treningsøkter, så nyter jeg hver eneste repetisjon!

Sky Ferreira - one

Jeg fikk ikke lagt inn musikkvideoen fra youtube, så jeg bare satt inn selve låta. Her er forresten linken hvis du vil se hele musikkvideoen i EIDSJ DIIII (HD).

http://www.youtube.com/watch?v=pxFFJu7RVuk

Stem også gjerne på den stemmegreia under her for å gi din mening om låten! :)

Liten oppussing på siden!

I dag har jeg sittet og fikset og trikset litt med layouten her inne! Syns du den er grei? Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal ha alt sammen i forhold til farger, men jeg tror det virker greiest slik som dette her. Enkel hvitfarge med tanke på alle de andre fargene både i bakgrunnen og på siden. Liksom, for å sette fargene i fokus er det nok best å ha en mer nøytral grunnfarge i sideelementene og bak innlegget, samt på teksten.

Men jeg lurer fortsatt på om det er noe mer jeg skal legge til, eller noe jeg eventuelt bør fjerne bort. Kanskje med fargene, eller med sideelementene. Føler litt at det er noe her som mangler enda se. Men hva kan det være? Noen forslag? Eller er alt bra nok slik som det er nå syns du?

En låt for avslappede dager? Vær så god!

God natt alle sammen! Feeling tired? Ikke jeg egentlig, for her er den første låten "i en serie" av to som dere får fordi jeg var så mye borte denne siste uken. I suppose jeg kanskje skulle ha skrevet om denne låten på en søndag, tatt artistnavnet hennes i betraktning, men nå ble det altså ikke så moro som det.

Navnet er faktisk Sunday girl. Veldig fint, jeg liker det. Passer stilen, kler henne. Og for å sammenligne henne med noen dere kanskje kan gjenkjenne, så er den eneste jeg kommer på for øyeblikket – Ellie Goulding. Hun har den samme såre elegansen, men bevisste mykheten i stemmen som henne, og låten kunne faktisk heller ha blitt fremført av Ellie Goulding enn Sunday girl. Det er i hvert fall forestillingen jeg får av refrenget.

Dette er veldig urbant, på et vis. Ikke sjangeren, men følelsen den gir. Det virker egentlig som den type låt som, hvis man prøver å se musikken som et bilde, passer det godt å overføre det til en by – nærmere bestemt et leilighetskompleks. Hvor en ung kvinne bor for seg selv. Og så har hun lært seg å lage musikk uten hjelp, bare ved ren øvelse.. og jada, hun har massevis av viktige tanker, følelser, drømmer og interesser hun også.

Navnet er forresten Jade Williams. Hun er 21 år fra en liten by utenfor London, kalt Broxbourne. Her er en artikkel om henne hvor hun forklarer hvorfor hun kaller seg Sunday girl, og også litt om både låten og den musikalske fortiden hennes. Det virker faktisk som om hun hadde angst med å synge når hun var liten. Også hun som synger så fint? Alltid litt rart når en performer aldri turte å vise seg frem i barndommen. Eller en skuespiller som aldri turte å prate med folk og kanskje var sett på som den blyge nerden etc. Låten ble i hvert fall lagt ut på youtube nå i mars, og har siden da fått litt over 71 000 views.

Four floors er en electropop ballade. Både melankolsk, men også oppløftende. Låten vokser på deg, og det skjønner du egentlig også. Refrenget er langt, og det er en rolig, komfortabel avslutning i den. Dessuten er versene bygd slik at de hele tiden bygger seg opp til refrenget på en slik måte at du trenger å høre den i hvert fall to ganger før du kan reagere på det, og enda en gang til for å like det ordentlig nok. Og da finner du også ut at refrenget kan være magisk. Koselåt i leiligheten alene, denne. Mens man drikker en kopp kaffe latte, capuccino, mokka, kopp te eller varm melk. Kanskje også bare en brus ved siden av en avis eller tegneserie. Ja, faktisk en slik passende låt for en avslappet søndag.

 

Gøyeste verslinje:

"Never a reason was spoken between us, that gave us a reason - only goodbyes."

Sterkeste hook:

"Fouuuuur floooors apaart.."

Beste øyeblikk:

Avslutningen i refrenget med bjellene.


Sunday girl - Four floors



Stem her og si gjerne din mening om låten! :)