Sånn! Folkens? Jeg har en ny godlåt ute til dere i dag. Og jeg skulle egentlig ha lagt ut dette innlegget i natt, men så klarte jeg faktisk å sovne med klærne på. Haho, bra jeg kan dusje. Og vet du hva? Etter en slik en dusj føler man seg gooooood! Og det er nettopp det denne låta for i dag handler om også!

Cheryline Lim (ikke les dette på norsk), er både artist og sin egen låtskriver. Hun er halvt indisk, halvt kinesisk og født i Malaysia. Artistnavnet hennes er Che’nelle, som faktisk var mye kulere å uttale. Det syns jeg også at passer ganske godt til musikkstilen hennes, som i denne låtens tilfelle er både reggae og pop-dance. Merk rekkefølgen ordene ”pop” og ”dance” var satt opp. Det bakerste ordet forteller oss hva det i utgangspunktet er (eller hva stilen sterkeste er preget av), mens ordet foran indikerer hvilket element som har blitt blandet med denne stilen. For låten Feel good er mest preget av dance og reggae, men pop finnes der også. Det er egentlig litt diffuse linjer på sånt iblant, men hvis det forvirrer så ikke prøv å fokusere så veldig mye på det. Det er så klart fine retningslinjer som hjelper med sammenligninger, beskrivelser og å sette låter i perspektiv, men hvis du liker låta så nyt heller den utrolige gode musikken, a! :)

Bare feel good! Akkurat som hun Che’nelle synger om her. Dette er fra hennes andre album siden 2007, og låta ble lagt ut på youtube i januar i år, og har siden da fått litt i underkant av 200 000 views. De fleste ifra Japan hvor hun ser ut til å ha størst fotfeste. Den har en litt sånn fresh intro hvor hun forteller oss hva låta skal handle om. Og du kommer godt i gang når dette refrenget slippes løs allerede på starten. Da begynner du allerede å føle deg bedre.

Jeg liker godt vokalen hennes. Ganske sterk, fleksibel, eksotisk og selvsikker. Funker til stilen den! Og låta har en slags løs struktur som egentlig går litt overalt. Stopper her, shaker dit og noen lengre vokaler den andre veien. Det liker jeg også! Deretter kommer refrenget som virker som det eneste faste i hele låta. Just one way. The good way. Og dette ER absolutt en feel-good låt.


Men den har en litt boring musikkvideo sånn settings- og innholdsmessig. Liksom en ensom tenåringsjente som goddanser til en låt inne i et forlatt lagerlokale? Og det er vel egentlig det eneste. Eller jo, det dukket opp to andre jenter der og, men de forsvant igjen. Men kanskje hun drømmer om det? At hun én dag skal få seg noen bffs hun kan danse sammen med der inne også? For når man er sammen med gode venner, og dyrker den samme interessen - så føler man seg jo ganske good. Det er vel sant.

Beaten og rytmen liker jeg. Veldig. Men det er litt rart.. for den er på en måte ikke helt fengende, men søren som det rykker i dansefoten og hofteshakeren allikevel! Det jeg tror er som gjør at rytmen ikke alltid oppleves som direkte fengende, er denne varierte flyten i rytme- og vokalstrukturen. Men det er samtidig det som gjør at man bare får lyst til å bli med også. Det tvinger oss til å ta et standpunkt i forhold til låta og musikken. Liker man det, vil man på et vis være med. Liker man det ikke, så kan det hende at man vil uttrykke det, eksempelvis ved å ville slå det av. Musikken tar plass, det signaliserer innlevelse. Du kan godt si at musikken engasjerer.

Gøyeste verslinje:

"Today's about today!"

 Sterkeste hook:

"Feeeel goooood! I wanna feeeel goooood!"


Beste øyeblikk:

Introen og utroen. Det pakker den sammen så godt!

Che'nelle - Feel good

Stem gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)

En kvinnelige svensk popartist on FIRE!

God morgen godtfolk! Da logget jeg meg inn her igjen! Litt tidlig, det er jeg klar over. Føler meg jo sånn littebittegranne ekstra trøtt for øyeblikket, men det kan jo ha litt med at jeg nå har vært våken hele natten, da. Eller? Jeg vet ikke jeg. Hahe. Det er nok på tide at jeg legger ut en ny låt her! ;D

Og denne gangen går vi over til Sverige. Til Emilia De Poret. Hmm? Mhm! Så mykt, elegant og porøst navnet hennes høres ut! Denne kvinnelige artisten her hadde faktisk (i 2009) en låt på førsteplass på de svenske hitlistene. Det var altså hennes andre singel noensinne. Flinke henne å komme seg opp så fort, for den første singelen hennes ga hun jo ut i 2001! Da kom den bare til 34, så denne ene listetopperen må jo ha vært en kløpper av en låt. Og det er den også. Den er fantastisk! Vet du, jeg tror jeg legger opp den nederst her under dagens låt også, jeg. Og hvis du liker den låta du hører her, kommer du definitivt til å like den andre også. Muligens kan det også hende at du vil like den uansett? Hmm.. lurer på det! Jeg har i hvert fall ikke valgt å skrive om den låta (Pick me up) fordi den har over én million views på youtube, samtidig som den var hele 9 uker på de svenske hitlistene. Den var litt stor da, og det blir ikke helt passende i forhold til de retningslinjer jeg har gitt uttrykk for ved denne musikkbloggen. Flere vil definitivt ha hørt om den låta enn denne låta jeg har valgt ut for i dag, som er en annen låt på albumet hennes (kalt Pick me up, den og). On fire har faktisk bare en liten håndfull tusen med views på youtube siden den ble lagt ut der i midten av 2009 - sent 2009 en gang. Musikkvideoen ble lagt ut ved oktobermåned samme år.

Og jo, jeg leste i en artikkel at hun måtte utsette releasen av On fire-singelen en god stund av hensyn til de fryktelige skogbrannene i Australia på samme tid. Hun sier at "Even though the song talks about fire on an emotional level, I felt it could hurt the sensibilities of the victims and their families”. Linken til artikkelen får du her. Der finner du også eksempler på andre låter som måtte utsettes. Japp, småironisk kan vi se at de er.

Låten On fire er i hvert fall litt spesiell, syns jeg. Den kan beskrives som litt mer voksen skandipop med RnB sound - og grunnen til at jeg valgte ut en grønnfarge til den, er veldig mye refrenget sin skyld. Stemmen hennes gir sin egen unike klang i ordene ”fire!”. Jeg hørte faktisk mye på denne låten med øynene igjen. Bassen brumler målrettet og mykt. Det er ganske komfortabelt. Det er det også hver eneste gang ”on FIRE!” kommer inn. Uttrykket gjør inntrykk. Det treffer deg, og så en liten pause, før hun tar deg med inn i den flammevarme stemningen igjen – før vi puster rolig ut igjen med ”ooooooh-oooh-ooooooh”. Strukturen flyter så godt, og det føles naturlig ut å like det. Og så har hun så god stemme! Skarp, men vakker. Den har en slik en egen autoritet i seg, den. Jeg syns det :)

Og så må jeg ikke glemme å nevne det artistiske uttrykket hennes i musikkvideoen! Alle disse sære bevegelsene hun har og det quirky uttrykket i ansiktet. I tillegg virker hun ganske leken, vinglete og crazy, men helt in control. Hun har også på seg ganske nice outfits, da! Kler både henne og låten fint. Men det er ikke bare låta, stemmen, musikkvideoen og stilen jeg liker godt. Jeg liker kaninen, jeg liker hun som spiller gitar som en dukke, og jeg liker pandabjørnen. Spesielt pandabjørnen!

Det er også fascinerende denne karakteristiske måten hun tar den ene hånden over det høyre øyet sitt bare én gang der - og videofilmingen hennes med dette kule gamle videokameraet. Ganske bra, syns jeg. Det er liksom noen få sånne bevegelser som setter prikken over i-en for hennes eget lille popkonsept.

Gøyeste verslinje:

"You knew my dream from the start, so tell me, how did I surprise you?"


Sterkeste hook:

"YOU SET MY HEART ON FIRE!!!"


Beste øyeblikk:

Ekkoet til ordet FIRE treffer god.

Og.. når du kommer til ooooh-oooh-ooooh. Der.. føles det godt. :)


On fire



Pick me up



Stem gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)

Finn ditt indre tyske dyriske instinkt! Grrrrrrrr! I need your flesh and blood!

Hallo igjen der! Jeg er litt sent ute med en ny låt til dere, og det må jeg bare beklage. Har lovt meg selv at jeg skal legge ut et nytt innlegg annenhver dag, og det er jeg fast bestemt på at jeg skal klare heretter. Jeg liker det jo! ;D Men det kan bli litt småvanskelig nå som jeg har så mye besøk for tiden. Ikke at det stopper meg, men det kan muligens sinke meg bittelitt av og til. Jeg har uansett massevis av låter på lager, da, så det er fortsatt god grunn til å følge med videre på siden! 

Og for i dag har jeg funnet frem en eletropop-rock låt til dere. Den fant jeg frem til for ca en måned siden. Da hørte jeg faktisk på den litt raskere versjonen som – når man hører originalen – skjønner at jo har blitt speeda opp. Uheldigvis ble jeg vant til denne versjonen, og nå som jeg har blitt så godt vant til den blir det litt tuklete å fortelle dere om originalen. Ja, jeg liker også denne raske versjonen mye bedre, for det er liksom energien som gjør den så bra. Og nå syns jeg bare at den originale versjonen høres så tafatt ut, på et vis. Hvorfor kickær’n ikke ordentlig inn, liksom? Jeg tror uansett at jeg skal legge opp begge versjonene her, så dere kan få avgjøre selv.

Artisten kaller seg Annemie, og låten heter Animal instinct. Hm? Ganske matchende artist- og låttittel, hva?! ;D Hun var med i den tyske versjonen av idol 2009, hvor hun faktisk kom på tredje plass. Her ville hun ikke skrive kontrakt med produsenten av showet der, og signa seg heller til et annet plateselskap - trolig for å kunne få bestemme litt mer.


Dette er debut singelen hennes, og den syns jeg holder mål jeg! Teksten handler veldig mye om dette dyriske instinktet man får når man blir opphisset av en annen person etc. Man går helt ”vill”, liksom. Og dette understrekes av alle disse jungelske og dyriske lydene som kommer inn av og til. Trommene på starten åpner oss også opp for denne verdenen, og spesielt introen hvor hun først starter å synge - virker ganske krypende og jaktende. Men når jeg først tenker over det, så passer den raske versjonen bedre til konseptet enn denne ”trege”. Den har naturligvis mye mer energi i seg, men det blir et litt bedre dyrisk uttrykk av det, føler jeg. Ting skjer liksom fort når man angriper et bytte, eller når man merker at man bare har lyst til å kaste seg over denne heite personen av helt andre grunner.

Den er i hvert fall kjempecatchy, og selv om refrenget kan være litt vanskelig å huske i ettertid, kommer det liksom tilbake til deg så fort du setter det på igjen. Det er kanskje ganske naturlig, tenker jeg - men her kommer refrenget mye mer tilbake i energiseksjonen. Ikke no særlig i tekst og melodi. Dessuten kan man heller ikke danse så veldig mye til den, merker jeg. Den går enten for fort eller for sakte til det (avhengig av hvilken versjon du hører på), men inni deg danser du. Believe me.

Og det er jo litt gøy, da. Mental dancing, liksom. Nice!

Gøyeste verslinje:

"Let me surprise you, because I'm not civilized!"

Sterkeste hook:

"You driiive me wild in the deep of the niiight!"

Beste øyeblikk:

               Før refrenget kommer virker det nesten litt tregt, men når refrenget starter..

så har du nesten allerede fanget byttet ditt! RAWRRRR!

Den raske versjonen!

Den originale versjonen!

Stem gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)

Being dumb! Dumb-di-dumb!

Wow! Jeg må bare vise dere denne her! En låt jeg fant for bare rundt en time siden, men som absolutt har gjort godt nok inntrykk til at jeg føler jeg må vise den frem. Den ble lagt ut på youtube den 14 juni, og har siden da kun fått rundt 2 585 views! Det tror jeg rett og slett at skyldes markedsføring av låta og henne som artist; det er jo fortsatt tidlig i prosessen, og hun har absolutt potensial til å toppe flere hitlister med hennes nåværende materiale! I hvert fall med denne låta her :)

Mary N’diaye (nei, jeg vet ikke helt hvordan man uttaler det siste der) har røtter fra Gambia og Senegal, men ble både født og oppvokst i Sverige. Hun har arbeidet med musikk en stund, og ga ut sin første singel for rundt 3 år siden. Jeg har også funnet ut at hun skriver låter for andre artister. Dette er i hvert fall et godt utgangspunkt for å gjøre akkurat som Mary gjør nå. Å opparbeide seg en større musikkarriere.

På MySpace siden hennes står det skrevet at musikkstilen hennes er inspirert av afrikanske og karibiske rytmer, så vel som skandinavisk dance og pop. Videre sier de at hun har funnet seg en plass innenfor mixen av både afro beats og euro dance. Jeg tror begge beskrivelser passer ganske godt. Låta Dumb dumb er litt sånn groovy og løssluppen, men også fast, strukturert og catchy. Veldig catchy. Veldig, veldig catchy.

Vokalen og tonefallet hennes har litt stereotypisk afrikansk flyt og karisma i seg, og dette bidrar til å forsterke originaliteten ved låta. Bildekvaliteten for musikkvideoen er god. Ganske sterk og klar, som gjør det enda mer behagelig å se på. Her er det også ganske mange forskjellige scener/settinger hvor Mary får vist frem sitt ekte artistiske jeg. Personlig syns jeg at det meste passer inn i videoen og at nesten alt komplimenterer låta ganske godt. Både i forhold til rytme og energi, men også sett opp mot stil, stemning og tekst. Dette er jo rett og slett stilig! Dansingen er også kul! Så selvsikkert og fritt. Passende, rytmisk og fresht.





- Kul klesstil har hun og!



Gøyeste verslinje:

"I'm doing me I don't care about the rest.."


Sterkeste hook:

"Being Dumb! Dumb-di-dumb-dumb! Being dumb.. dumb-di-dumb-dumb!"


Beste øyeblikk:

Din første dumb-sekvens. Da vet du hva den har.. and you like it!








Liker du ikke denne låta altså? Then you’re just being dumb, dumb-di-dumb-dumb!

Hahe, neida ;D

Stem ihvertfall gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)

We were only robots in love!

I dag legger jeg frem enda en låtstil jeg ikke har fått tatt med i musikkbloggen min ennå. Og denne er egentlig litt spesiell, syns jeg! Låten har en varm sommerfølelse i stemning, men med et intellektuelt høstkaldt preg i teksten. Her har vi altså en duo bestående av Bree Sharp i vokal, og Don DiLego på produksjon. Han har skrevet en god del låter, og gitt ut flere album, og som på lik linje med Bree er en sanger/låtskriver. Hun ga i midlertidig ut sitt første album i 1999 og har vært litt rundt omkring (i Amerika) siden det. Drevet med konserter, lagd noen flere album etc. Det virker i hvert fall slik ut at hun ikke er så altfor kjent enda. Og med denne låten hadde hun og Don skapt frem et nytt band kalt Beautiful small machines.

De står oppført som en duo innen electropop, men jeg lurer nesten på om denne låten kan være litt mer electro-country på et vis? Kanskje, kanskje ikke. Kan vel kalle det indiepop electro-country? Det hørtes jo greit nok ut! Den ble i hvert fall lagt ut på youtube i juni 2009 – og har fått rundt 17 390 views siden gang. En ganske så skjult godbit, kan du si.

Robots in love høres ikke ut til å ha en så veldig komplisert produksjon. Ikke så masse dilldall og sånt. Den virker veldig åpen, konkret, enkel og klar. Jeg liker også robotdamestemmens introduksjon i låta. Den starter liksom opp dette underbyggende konseptet som også gjenspeiles i låttittelen og tekstens innhold. Det er faktisk en ganske godt skrevet tekst, om noe som ser ut til å være et one-night-stand eller en flørt over en kortere periode hvor jenta får litt mer følelser for gutten enn gutten får for jenta. Jeg lurer litt på det, for det fortelles om at de har kost seg fysisk sammen osv, og det aller først ser ut til at det er han som flykter fra henne når han faller for henne, fordi han ikke vil bli såra. Men mot slutten av låta ender det med at hun bare innser at han ikke mener det, men bare sier det for å komme ned i buksene hennes. Kanskje jeg tar feil, men refrenget handler uansett om at de bare er forelskede roboter; som kan tolkes (med resten av teksten) slik at de er to personer som har sex/elsker (liksom en handling mellom to personer som er glade i hverandre), men at dette altså er uekte, kortprodusert, og nesten mekanisk for henne når de har det kjempegodt lenge med hverandre for bare aldri å snakke sammen igjen. Jenta vil ha noe nært og ekte, og det er derfor hun sier ”I gotta run, run, run into something real.” Du vet, jeg pleier som regel ikke å fokusere så veldig mye på tekst, men jeg har i det siste halvåret begynt å innse hvor mye sterkere kvalitetsopplevelse man kan få av låten når teksten i tillegg treffer deg jævli godt eller når du synes at teksten også er kjempekjempegod. Nammm, sånt liker jeg!

Når det gjelder melodidelen av låta, så er dette helhetlig ganske søtt, lekent, glad, tilgjengelig og lett dansbart. Rett og slett ganske hyggelig å lytte på! ;D Spesielt refrenget fester seg ganske fort, og det kan godt bli sånn at du setter den på flere ganger etter hverandre.


*sukk* som jeg nettopp har begynt å gjøre igjen.. :)






Gøyeste verslinje:

"QotSA on the hi-fi, We were talking via wi-fi, So much Aqua Teen and sci-fi."


Sterkeste hook:

"Go, go, go, Cause I need to feel!"


Beste øyeblikk:

Når hun begynner å synge - like etter den nydelige instrumentale delen. (Og andre refreng!)






Stem gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)

Tell me what you, what you're waiting for!

Da er det på tide å få inn litt hop-hop og sånt her! ;D Og jeg tror jammen meg jeg fortsetter med disse kvinnelige up-and-coming stjernene fra asiatiske land, jeg gitt! :P Låten og den kvinnelige vokalisten her kommer faktisk fra Malaysia, og jeg har egentlig aldri forbundet dette landet med denne type musikk før (jeg har egentlig aldri forbundet Malaysia med NOE musikk). Så jeg ble faktisk litt overrasket over at det kom derfra, for dette virket ganske vestlig ved første lytting.

De to artistene som har slått seg sammen er Mizz Nina og Colby O’Donis. Etter hva jeg har funnet ut av henne har hun vært medlem av en veldig populær rap og hip-hop gruppe i Malaysia, og har vært både radiodame og modell. Altså en som kjenner godt til flere områder av den lokale bransjen etc. Mens Colby nesten er en veteran av en sanger/låtskriver/produsent + skuespiller i Amerika. Han har vært med i skapelsen av Lady Gagas store debut hit Just dance, faktisk.

Uansett, jeg hadde min aller første lytting forrige måned (låta ble lagt ut på youtube i mai og har siden den gang fått rundt 457 153 views, nesten alle fra Malaysia!) - og flere lyttinger kom det absolutt til å bli for meg etter det! For denne er det så utrolig vanskelig å bli lei av. Den er for lett, og krever kjempelite av deg musikalsk og tekstlig/lyrisk (?) til at du kan bli noe særlig uthørt på den. Introen får oss med komfortabelt inn i låta, og gjennom det hele skjer det virkelig en sånn konstant fengende rytme, struktur og flyt. Og det liker jeg veldig godt.

Låta heter What you waiting for? Og for noen kan kanskje teksten virke for cheesy, ukreativ eller fattig.. men personlig synes jeg at den er gøy og passer ganske godt til energien og musikken. Det er ikke meningen at man skal lære noe av teksten, eller å få innsikt i noe. Her er det en passe nok dose – og passe regulert nok styrke i dosen - av tekst som handler om bursdagsfest, dansing, sexy talk etc. til at det ikke blir for mye eller for teit. Det blir liksom bare en hyggelig (type én grov vits en sjelden gang) og gøy festlighet (dirty dansing sammen med noen man har felles enighet med om at ikke trenger å gå noe lengre) som man enkelt kan sette på for å komme i et litt lettere humør!
























Gøyeste verslinje:

"So what you're name? Hey baby what's your name? - (oh yeah!) - Sexy is my name, yeah sexy is my name!"


Sterkeste hook:

"BABY! I've never seen someone with youur BODY!"


Beste øyeblikk:

Når du for første gang midt i låta et sted innser hvor kjempegøy den egentlig har vært hele tiden!






http://www.youtube.com/watch?v=cO1JfvIm-Rg

Stem gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)

Dj, play my song!

Mitt neste poplåtinnslag kommer faktisk fra India! Tenke seg til? Kvinnelige indiske popstjerner er sjelden vare, og i en av bloggene jeg leste sto det faktisk at hun her er en av de aller første innenfor sin sjanger. Jaya – som hun heter - kan muligens gjøre det stort internasjonalt om hun spiller kortene sine riktig. For hun har i hvert fall spilt et sterkt førstekort!

Låta Dj do it again ble lagt ut på youtube i januar i år, og har siden den gang fått 51, 587 views, som jeg kan tenke meg at egentlig er en ganske grei start hvis du er helt ny på musikkmarkedet. Spesielt hvis du først prøver deg i England (hvor nesten alle viewsa er fra), som jo besitter et av de største musikkmarkedene i verden.

For oss nordmenn kan hun nok minne litt om Samsaya, spesielt i versene hvor hun har lignende vokaluttrykk. Dette er det nok noe mindre særpreg over, men hun har allikevel funnet sin egen plass. Dj do it again er pop, dance og litt RnB. Den er sommerfrisk, og passer til å høres mer på ute et sted; som en fest på en gresslette eller en badestrand. Om man liker den så finner man det ut med en gang! Den vokser aldri på deg, men den sliter egentlig aldri av deg heller. Vokalen hennes passer godt til låta, og den bygger seg oppover til refrengene på en ganske catchy måte.

Ett element jeg også liker her er de nesten laidbacke, men ganske entusiastiske stemmene som synger ”yeaah, yeaah!” i refrenget og når vi danser med mot avslutningen av låta. Det girer liksom oss lyttere opp og får oss litt ekstra med, syns jeg. Samtidig liker jeg at de gir en følelse av at låten nesten stopper opp for et millisekund der, der når hun starter på refrenget. Hun synger ”I need you toniiiiiight” - og akkurat når hun synger ”I need you” så synger hun nesten umerkbart saktere, men allikevel merkbart nok til at du føler at det samles opp krefter før refrenget skriker til.

Artig det. Som dansen hennes.






Gøyeste verslinje:

"Hot tune, want to play me all night long"


Sterkeste hook:

"DJ plays the record on the radiooooo!"


Beste øyeblikk:

"I neeed yoou toniiiiiiiiight!"




Stem gjerne på den stemmegreia under her, og si din mening om låten! :)

I'M A B.I.T.C.H.

Man kan av og til begynne å lure på hvorfor noen artister ikke er mer populære enn de er. Og spesielt hvorfor noen artister kun gjør det bra i ett eller to land, mens de nærmest er usynlige for resten av verden. Plastiscines er en fransk jenterockgruppe som synger låtene sine på engelsk. De har siden november 2009 fått litt over 460 000 views på facebook med denne låten, men nesten alle av dem er fra Frankrike. Generelt sett skyldes nok internasjonal suksess hvordan plateselskapet markedsfører artisten/e, hvor mye penger de bruker på det, eller at det har noe med appellen (musikkulturen) i forskjellige land, men kanskje også hvor artistene helst ønsker å promotere seg. Ønsker de ikke å nå ut til så veldig mange land, men foretrekker å være pop på hjemmebane, så får det nok bare være slik.
Men jeg tenker meg; om disse jentene med denne låten hadde blitt hørt og promotert skikkelig i flere land, så burde det absolutt være et marked som ønsker seg en godbit av dette her! Det er ikke bare i Frankrike man liker slike sterke pop rock-låter. Eller.. det er vel mer tyggegummipunk enn pop rock, men i forhold til denne bloggen her synes jeg at den passer inn allikavæl.

Hmm.. det finnes nok – og dere har nok hørt – en del låter hvor artisten/e synger om hvor deilige de er, eller hvor digge, kule og superfrekke de kan være? Det kan av og til bli for mye, og at de da virker så wannabe ut. Eller det kan bli for lite og de bitch-flopper no skikkelig. Men når man velger å dedikere hele låten til ordet Bitch, og klarer det så perfekt som disse jentene gjør - da kan du begynne å elske det for real. Det er i hvert fall slik at jeg respekterer måten de har gjort det på. Det er ikke overdrevent til det nivået at man føler det er tilseggjort eller falskt. Det kommer naturlig frem for dem. De ER faktisk kule. Låten er faktisk digg. Og de kicker skikkelig ÆSSS!!

Det er så deilig frekk tekst. Låten er kul og opprørsk. Og den klappingen i versene? Wow osv! Jo, og der det bygger seg opp til refrenget, hvor det er en pause for mesteparten av det instrumentale, imellom hver gang hun synger ”I’m a bitch!” så kommer det to akkorder på den elektriske gitaren, etter hverandre - og det syns jeg passer så godt, og er så veldig fengende! Absolutt alt som høres i låten her er en del av dette bitch-konseptet.

Det eneste som skurrer litt kanskje er bare det at – i musikkvideoen - hun som synger mest på låta? Hun ser av og til mye mer ut som en forsiktig girl-next-door jente som er ute på byen for første gang, enn en bitchy tenåring som tør alt etc. Men Bitch blir bedre jo flere ganger du hører den, og så blir det nesten litt sånn at du utagerer din egen bitchiness mens du synger og/eller danser til melodien!

Jada, jeg har gjort det.

Gøyeste verslinje:

"I'm a bitch, when I brush my teeth.."

Sterkeste hook:

"I'm a bitch... I.T.C.H! I'm a bitch... I.T.C.H!"


Beste øyeblikk:

Første, andre og tredje refreng.

Stem gjerne på den stemmegreia under, og si din mening om låten! :)

Do you like Disco? Or maybe Rock n roll?

Her har vi noe vi kan kalle en skikkelig høydare! Gruppa Rogue traders er britisk-australsk og har vært rundt i mange år (siden 2002-2003), men som nok er helt ukjente her i Norge. Låten heter Would you raise your hands? Og er nok definitivt en partylåt! Det merker du i introen, som bygger seg sultent oppover i kanskje 10-11 sekunder før det braker løs i masse fart og øyeblikkelig energi! Så her har vi absolutt electropop rock med discoelementer i seg. Man kommer liksom så godt inn i låta, og når det først har begynt å rykke i kroppen.. så raiser du bare opp henda (om ikke bare rent imaginært).

Det er også skikkelig gøy hvordan de leker seg med å bruke vokalene hennes nesten random, men passende mange steder i låta. For eksempel når hun synger ”You won’t dance, cause they won’t dance” så hører du henne synge ut, litt i bakgrunnen ”YOU!” når hovedvokalen starter setningen ”You won’t dance” og ”THEY!” i ”they won’t dance!”-fortsettelsen. Det er litt sånn overalt, og for min del gjør det låta mye mer disco og selvsikker. Stemmen hennes syns jeg også at passer ganske godt til denne type låt, som for øvrig er en ”sticker”. Låta har god varighet, og du kan høre på den over lengre tid uten å bli noe særlig lei av den. Eller.. hvis du er deprimert over noe, kan det hende at den ikke passer 100 %, men utenom det tror jeg det nesten bare er å turne opp the volume.

Den ble lagt ut på youtube i mars, og har siden den gang kun fått noe under 20 000 views. Det er nok til å klassifisere den som en gjemt perle. Eller discokule, om du vil, som også er i musikkvideoen du får se her, som passer godt til med stilen i låta. Litt smågøy er det også at hun har på seg en blåglitrende discoinspirert topp (og blått er jo partyfargen i bloggen her!). Så det passer i hvert fall ;D



Gøyeste verslinje:

"So unplug the jukebox, and do us all a favor!"


Sterkeste hook:

"DISCO! ROCK N ROLL!"


Beste øyeblikk:

Introen gjør nesten alt fra starten av den! Men jeg må nesten trekke frem bridgen der de synger ”la la-la la-la-la-la-la la-la la-la-la-la-la laaaa-laaa-laa-laaa” (ja, faktisk helt sånn hvis du tar pauser imellom hver la-kjede), og du bare vet at refrenget kommer rett etter! Det er skikkelig rett-før-episke greier altså!




Stem gjerne på den stemmegreia under, og si din mening om låten! :)

Låt nummer 1!

Da starter vi! ;D

Og den første låta jeg har valgt ut er fra en ganske så ukjent artist som kaller seg Dollface. Hun la ut denne hjemmelagde musikkvideoen sin på youtube i September 2009, og det var også da låten begynte å sirkulere litt rundt hos flere observante musikkbloggere. Så vidt jeg vet arbeider hun med sitt nye album nå, og når hun er ferdig med den så får vi sånn virkelig håpe at låtene blir like gode som denne. For Miss Jamaica er ufattelig catchy!

Dette er mest electropopmusikk (men også litt urbanpreget), og du må høre på den minst to-tre ganger før du opplever hvor utrolig digg den kan være! Versene bygger selvsikkert opp til refrenget, som man faktisk med en gang merker at er jævli bra. Refrenget går også igjen en del ganger, men etter å ha hørt det noen runder så vil jeg bare høre mer og mer på det.. og man kan bli hekta de luxe!

Og sjekk denne frasen: "If you like the spicy flavor mix it up with Miss Jamaica!"
- ooooh nice! ;D

Hun er så rå! Men ja, i september hørte jeg mye på den, og når jeg tar den frem nå opplever jeg ikke å ha blitt lei den på noe vis. Ikke la deg distrahere av musikkvideoen som muligens kan virke litt ensformig. Låten er viktigst nå. Dette er kvalitet, og det varer.



http://www.youtube.com/watch?v=ZiP6-CTie7c

Alt er klart! Introinformasjon!

Ok! Etter lang planlegging over hvordan jeg skal ordne istand denne bloggen her.. som hva jeg skal skrive om, hvordan siden skal se ut, resarch på det norske musikkbloggmarkedet og rådføring med noen få utvalgte personer - har jeg endelig gjort meg helt klar på å få frem den aller første låta! Kan først informere om at du på venstre side ser en oversikt over de forskjelle typene av uttrykk/stil/sound på låtene, og at jeg istedenfor terningkast etc deler ut farger til låtene, slik at man enklere ser hva slags type låt som blir lagt ut (noe som også gir deg bedre oversikt og forenkler leting etter tidligere låter i bloggen), mens det samtidig bare er litt artig osv!^^ Les også gjerne bloggbeskrivelsen nederst på siden som eksempelvis forteller deg om hva slags musikk som kommer til å bli lagt ut her! :)


Bloggurat
Oppegård på norske bloggkart!